Søk i bloggen

Oversett bloggen

Kontakt oss










12.okt.2011 18:19

Hei!

Jeg gikk rundt i hele huset, men det så ikke ut til at *DN* var hjemme. Hvor var hun? Jack var vel ikke alene hjemme hos henne, uten at hun var der? Hadde han gjort noe med henne? Hvor kunne hun være?

------------------

Ditt synspunkt:

Du ristet på hodet. Nei, nei, han kan ikke ha gjort det. Han må være her et sted, sa du til deg selv. Du rotet gjennom hele bagen hans og i alle skuffer og skap for å finne noe som kunne hjelpe deg å finne han. Etter mange minutters slit ga du opp. Du sprang fortvilet ut av sykehuset med tårer i øyekrokene. Du visste ikke hvor du skulle dra. Du ville ikke hjem til Jack. Du ville helt hjem, hjem til familien din og alle vennenne dine. Hjem til den enkle ruten. Du ville tilbake til det gamle livet som den rustne blomstervasen som stod helt stille i vinduskarmen hver dag, som var klar til å fallle for å knuses. Det var den du hadde vørt en gang, før du ga deg ut på mer spennende omgivelser. Du ga opp det gamle livet ditt for å flytte til et nytt kontinent og starte på nytt. Du satt deg på en buss som kjørte forbi, og du hadde ingen anelse om hvor og når du skulle gå av.

 

Justins synspunkt:

Jeg gikk ned til veien, uten det lille glimtet av håp jeg hadde når jeg gikk hit. Jeg satt meg ned på fortauskanten ved bussstoppet, og lot tankene gå forbi. Idet jeg skulle til å reise meg for å gå hjem igjen, kom en buss. Den stoppet, så jeg tenkte, jaja, hvorfor ikke? og gikk inn. Alle plassene var optatt, bortsatt fra en helt bakerst...Det satt en brunhåret jente der. Jeg gikk bort til henne og spurte om jeg kunne sette med der....


Sorry for litt kort del, er hos en venninne nå...Kan skrive mere når jeg kommer hjem ;)

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

7 Kommentarer

07.okt.2011 14:02

Hei!

Du reiste deg opp fra sofaen, og listet deg ut av rommet. Heldigvis la ikke Jack merke til at du dro, så du var musestille når du tok på deg jakken. Du gikk ut, og tok en taxi videre til sykehuset.

--------------------

Du var fremme ved sykehuset og gikk bort til resepsjonen for å finne ut hvilket rom Justin hadde. Sykepleierne lot deg ikke vite det, siden de trodde at du var en fan. Du hadde ikke tålmodighet til å ringe han, så du sjekket alle rommene. Da du kom inn på rom nr.6 merket du noe annerledes. Jakken til Justin hang over den ene stolen, så det måtte være hans rom. Du gikk helt inn, men rommet var helt tomt. ''Justin?'' hvisket du. Ingen var å se eller høre. Du la deg fortvilet ned på sengen. Hadde han løyet til deg nå og?

Justins synsvinkel:

Jeg var fremme ved leiligheten hennes, og banket på døren. Jeg var utrolig usikker på hvordan hun kom til å reagere, og hvem denne Jack fyren var. Jeg hørte skritt innenfor, og i det neste øyeblikket var døren åpnet og en gutt stod foran meg. ''Hei'' sa jeg, og prøvde å virke så høflig som jeg kunne. Han ga meg et stygt blikk, før han åpnet døren helt opp og ba meg komme inn. ''Du må være Jack?'' spurte du, for å få bort den merkelige stillheten. Han nikket og svarte, ''Og du er vel Justin? Jeg har hørt mye om deg. Hva gjør du her? Det er best for deg om du holder deg unna *DN*, hun er min. Har du ikke forstått at hun ikke vil ha deg? Selv om du er popstjerne, så betyr ikke det at du kan få alle jentene du vil ha, er det forstått? Så hold deg unna henne, hvis ikke får du med meg å gjøre!'' advarte han meg, og virket uttrolig teit. Hvordan kunne *DN* like en gutt som han?

''Altså, Jack, eller hva du nå enn heter.. For det første så er jeg her for å prate med *DN* ikke deg. Og for det andre, jeg elsker henne, og du har ingenting med oss to å gjøre. Jeg kjenner henne, og hun faller ikke for gutter som deg, stol på meg. Bare dra hjem, før du gjør noe du kommer til å angre på.'' sa jeg. Han virket overbeviset, og stakk avgårde i en fei.Jeg gikk rundt i hele huset, men det så ikke ut til at *DN* var hjemme. Hvor var hun? Jack var vel ikke alene hjemme hos henne, uten at hun var der? Hadde han gjort noe med henne? Hvor kunne hun være?


Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

3 Kommentarer

06.okt.2011 15:37

Hei!

Du fikk dårlig samvittighet med e gang du hørte de siste ordene. ''jeg er sammen med Jack nå. Jeg er veldig lei meg Justin'' sa du, og la på. 

------------

Justins synsvinkel:

Jeg ble såret og forvirret. Hvem var Jack? Jeg trodde alt var helt fint mellom oss nå, siden vi hadde avtalt å møtes i parken tidligere på dagen. Jeg hadde jo ringt henne og sagt ifra om at jeg ikke kunne komme, og at jeg var veldig lei meg for det. Så hvorfor var hun sammen med denne gutten som het Jack da? Hvorfor hadde hun ikke fortalt meg at hun hadde kjæreste? Jeg klarte ikke noe mere drama. Jeg bestemte meg for å dra bort til henne for å ordne opp i alt tullet. Selv om alle sykepleierne hadde sagt at je måtte holde meg i ro, bestemte jeg meg for å gjøre det. Jeg visste at det kanskje ikke kom til å gå så veldig bra, men det var verdt det. Noe måtte gjøres, vi kommer oss ikke videre hvis vi ikke gjør noe med det, én av oss må ta det første steget, sa jeg til meg selv. Jeg skrev litt om tankene mine på twitter før jeg dro. Jeg orket ikke å kjøre, så jeg håpet på at fotografene var hjemme, slik at jeg fikk gå dit i fred. Jeg var nesten fremme ved huset, bare noen få meter igjen. 

Din synsvinkel:

Du klarte ikke å konsentrere deg om noe annet enn Justin. Du ante ikke noe om hva filmen handlet om, alt var så uklart for deg. Du merket at Jack var helt oppslukt i filmen. Du hadde så lyst til å dra å besøke Justin, du klarte ikke å sitte i ro og bare tenke på tanken av at det var du som hadde sviktet han nå. Du hadde gått rundt og sagt til deg selv hele tiden at han var så fake, og at han vare en player og så videre, men nå var det jo du som var en sviker. Du reiste deg opp fra sofaen, og listet deg ut av rommet. Heldigvis la ikke Jack merke til at du dro, så du var musestille når du tok på deg jakken. Du gikk ut, og tok en taxi videre til sykehuset.


..ups, hva tror dere skjer nå? Justin er på vei til *deg*, men før han kommer, drar du til sykehuset for å besøke han ;O 

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

4 Kommentarer

03.okt.2011 03:19

Hei!

Du og Jack var sammen hele dagen. Dere hadde bestilt pizza, og leid film som dere koste dere med på kvelden. Det føltes som om dere hadde kjent hverandre hele livet, han var din nye bestevenn. 

----------------------

Midt under filmen, begynte telefonen din å dirre fra spisebordet. Dere så mistenksomt på hverandre, og så bortover mot bordet. Telefonen blinket og dirret rundt. Den ville ikke gi seg, så du tok litt potetgull i munnen og reiste deg opp, og gikk bort til telefonen. Du så ned på displayet og satte et potetgullflak fast i halsen. Du så ned igjen, bare for å være sikker, før du sprang rundt omkring som en galing, for å finne noe å drikke. Jack så rart på deg, og ga deg et glass cola. Du helte alt i deg, som om du bodde i ørkenen og ikke hadde vært borti noe lignende på århunder. 

Du gikk tilbake til telefonen din igjen og så overassket ned på den. Akkurat som om telefonen liksom hadde følelser. ''Hvorfor ringer du meg hvis du ikke vil ha meg?'' hvisket du til den, og lot den dirre videre. Du gikk tilbake til Jack og prøvde å konsentrere deg om filmen. Men det var helt umulig. Du klarte ikke å la være å tenke på Justin. Hva var det egentlig han ville? Tenk om han ville be om unnskyldning, eller om han var i en krise. 

Telefonen begynte å dirre igjen, og denne gangen ville den ikke gi seg. Du reiste deg litt småirritert opp fra sofaen og tok opp telefonen. ''Hei?'' spurte du forsiktig. Først hørte du bare dunking, hjrteslag, og pusting. ''Hallo?'' sa du igjen. Du skulle akkurat til å legge på, idét du hørte Justins stemme. ''DN, jeg er på sykehuset.'' sa han fort, og bevisst. ''Jeg kunne ikke forklare så mye på telefonen tidligere i dag, jeg beklager hvis du trodde at jeg..ja, at jeg ikke ville møte deg eller noe..'' sa han forsiktig og søtt. ''eh, hva gjør du på sykehuset? hva har skjedd? Skal jeg komme dit? Trenger du noe?...'' sa du nervøst. ''slapp av, jeg klarer meg fint. Jeg ringte bare for å si ifra, og for å sjekke at alt gikk bra med deg. Og det regner jeg med at det gjør? Ja, forresten du kan jo komme hit om du vil, det er sikkert veldig kjedelig for deg å sitte alene hjemme hele kvelden?'' sa han, og du hørte den lille, søte latteren hans. Du fikk dårlig samvittighet med e gang du hørte de siste ordene. ''jeg er sammen med Jack nå. Jeg er veldig lei meg Justin'' sa du, og la på. 



Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

4 Kommentarer

27.sep.2011 16:09

Hei!

Du jogget ut av parken, på vei hjemover. Pulsen gikk fortere og fortere. Føttene sprang fortere og fortere. Musikken på ørene spillte fortere og fortere. Du var fremme, og stoppet. Du stod foran huset hans. Du tok forsiktige, men bestemte skritt opp trappen. Det er nå eller aldri, sa du og banket på døren.

--------------------

Døren ble åpnet, og der stod Jack. Han så overrasket ut, men skjulte det raskt med et stort smil. ''Hei, hva gjør du her?'' spurte han. ''eh, jeg...jeg tenkte at vi kanskje kunne bli litt bedre kjent eller noe?'' sa du, og innså plutselig hvor pinlig det egentlig var. ''Bare vent litt!'' sa han og forsvant inn igjen. Du kunne høre at han pratet med noen, men du var ikke sikker på hva han pratet om, eller hvem han pratet med. han kom tilabke igjen like etterpå og tok på seg skoene. ''Trodde du ikke likte meg, eller syntes jeg var irriterende eller noe, så jeg ble ganske overasket når du plutselig dukket opp på døren asså!'' sa han og flirte litt mens dere gikk ned trappen. ''Ja, jeg skjønner det godt. Det var ikke meningen med å være så frekk osv, men jeg hadde det veldig hardt da. Jeg hadde vært hos Justin skjønner du, og så skjedde det noe, så skulle jeg møte han igjen i dag, men han dukket aldri opp. Jeg prøvde å ringe han, men han svarte bare at han ikke kunne komme..Så da dro jeg til deg, siden du er den eneste jeg kjenner her, utenom Justin og Pattie.'' sa du.

Dere gikk langt og pratet om masse, og ble bedre kjent med hverandre. Du var redd for å si eller gjøre noe som kunne ødelegge alt. Egentlig ble det litt galt å tvinge deg selv til å ha følelser for Jack, når den eneste du ville være sammen med var Justin. Du kunne ikke glemme han, du klarte det bare ikke. Du kom aldri til å glemme de nydelige øynene hans, og det smilet han hadde. Han var så romantisk, men samtidig så sviktet han deg gang på gang. Jack hadde støttet deg ved hver eneste sak, han var som skapt for deg. 

Du og Jack var sammen hele dagen. Dere hadde bestilt pizza, og leid film som dere koste dere med på kvelden. Det føltes som om dere hadde kjent hverandre hele livet, han var din nye bestevenn. 



Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

4 Kommentarer

26.sep.2011 12:15

Hei!

Når du hørte sekundviseren fra klokken på veggen tikke, ble du enda mere nervøs. Du svarte på meldingen, og gjorde deg helt klar til å dra.

--------

Da du nærmet deg parken kunne du føle på deg at det kom til å bli en bra dag. Det kriblet i magen og det føltes som om du var laget av tynt glass. Du så ned på klokken, redd for å ikke komme tidsnok. Du så deg rundt omkring etter Justin. Du kunne ikke se han noen plass, så du så på klokken igjen. Det var 2 minutter siden dere skulle ha møttes, du begynte å bli urolig. Du fant en benk som du børstet av, før du satt deg ned for å vente. Du så bekymret rundt deg, men ingen Justinn var å se. Du tok opp mobilen din for å ringe han. Du ventet lenge før han endelig svarte. ''Heii, hvor blir det av deg?'' sa du med en gang du hørte pusting. ''Eh, heiiii..Du, jeg...jeg, jeg..'' sa han veldig anpusten. Menneskene som gikk forbi deg så skikkelig rart på deg. Du så ut som et stort spørsmålstegn. Hva var det som skjedde? Hva hadde skjedd med Justin? Etter en liten stund med stillhet sa han fort, ''jeg kan ikke komme, jeg er veldig lei for det. Jeg må gå nå, vi snakkes'' og før du fikk sagt noe som helst hadde han lagt på.

Du kunne kjenne irritasjonen bruse inni deg. Hvorfor måtte Justin alltid være så idiotisk? Snart hadde du ikke no valg, du måtte gi opp. Du kunne ikke la deg selv blir såret, gang på gang. Enten så måtte du dra til Pattie å prate med henne, eller så måtte du ignorere han. Resten av livet. Det siste alternativet fristet deg ikke noe særlig, men så kom du på Jack. Han hadde kommet bort til deg fordi han syntes så synd i deg. Han hadde trøstet deg, og respektert deg. Hvorfor kunne du ikke bare glemme Justin, og heller velge Jack? Hvorfor var  det så vanskelig for deg? 

Du strammet skolissene og reiste deg bestemt opp. Du hadde tatt et valg, og du skulle verken stoppe eller se deg tilbake. Du håpet på at du hadde tatt det rette valget, men om det skulle gå galt, skulle du dra hjem til Norge med en gang. Uansett hvor mye du ville eller ikke. Du jogget ut av parken, på vei hjemover. Pulsen gikk fortere og fortere. Føttene sprang fortere og fortere. Musikken på ørene spillte fortere og fortere. Du var fremme, og stoppet. Du stod foran huset hans. Du tok forsiktige, men bestemte skritt opp trappen. Det er nå eller aldri, sa du og banket på døren.


Tror dere at *du* har valgt Justin eller Jack?

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

5 Kommentarer

21.sep.2011 22:33

Hei!

Tar forresten en ''oppsummering'' av historien når jeg er kommet til del 35. det vil si at jeg setter sammen f.eks. del 1-9 i et innlegg, og så 10-19 i neste innlegg o.s.v.

''Hei Justin!'' svarte du forsiktig. Hva kom han til å si nå? Skulle du si noe først, eller skulle du la han prate? ''eh, duu...Det er noe'' sa dere i kor. Det var ganske pinlig, og det var typiske ting som pleide å skje på film. ''Du først'' sa han. ''Nei, du først'' svarte du bare for  å terge han litt..''heheh, det jeg ville si, var at...

------------

...Det er ikke som du tror. Det du leste på nettet var ikke sant. Det var et fake rykte, akkurat som mange av de hundre andre ryktene er. Vær så snill og ikke hat meg! Jeg lover deg at jeg ikke er den du tror jeg er. Hvis du bare lar meg...'' ''Justin, jeg skjønner..det var ikke meningen å overdive. Jeg er så fryktelig lei meg! Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det. Kan vi ikke bare begynne helt på nytt med blanke ark?'' dere pratet sammen på telefonen om alt mellom himmel og jord i mange timer før dere avtalte at dere skulle møtes i parken neste dag. Du gikk rundt og tenkte på hanresten av dagen, og for en gangs skyld pratet du med moren din. Du fortalte henne ikke alt som hadde skjedd, for da hadde hun bare blitt så urolig og bekymret. Hun fortalte deg om alt som hadde skjedd hjemme, og hvordan de hadde det. 


Neste dag etter du hadde våknet, tok du på deg en grønn kjole og ordnet deg på håret. Du lot være å dynke deg selv ned i sminke, men tok på litt lett mascara helt ytterst på vippene. Du sto lenge foran speilet før du var fornøyd med håret. Telefonen din pep, og du kastet deg mot den. Du åpnet meldingen og leste den. Hei! møter deg i parken om 20 minutter, okei? gleder meg til å møte deg igjen<3
 hadde Justin skrevet. Du ble bare mer og mere spent for hvert sekund som gikk.Når du hørte sekundviseren fra klokken på veggen tikke, ble du enda mere nervøs. Du svarte på meldingen, og gjorde deg helt klar til å dra.

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

5 Kommentarer

20.sep.2011 15:45

Hei!

Du ventet, og ett ring gikk. Det andre kom, og han hadde fortsatt ikke svart. Så kom det tredje ringet...

-----------------

Du ventet spent på stemmen til Justin, men det fjerde ringet kom først. Det fortsatte å ringe, men ingen stemme var å høre. Det føltes som om du lot det ringe ihvertfall hundre ganger før du la på. Du ville gå tilbake til han, men du klarte det ikke før du hadde pratet med han. Du kastet telefonen i sengen, og begravde hodet ditt. Du hatet å være i vanskelige situasjoner uten venner. Du hadde absolutt ingen du kunne stole på, eller prate med. Alt føltes så tomt. Ingen var der for deg når du hadde det vanskelig, og ingen prøvde å trøste deg. Hva skulle du gjøre? Alt var helt håpløst. Du ville bare dra hjem. 

Du logget deg inn på spotify og fant frem deppe-listen din og slo den på. Du sovnet stille til musikken, og sov helt til i 11-tiden neste dag. Da du våknet sjekket du telefonen din og så at Justin hadde ringt deg. Du ble skikkelig nervøs av en eller annen grunn. Du visste ikke hvorfor du ikke ble glad. Du hadde jo lyst til å komme i kontakt med han igjen, men du ville ikke ringe tilbake. Du trykket frem og tilbake på kontaktlisten. Skulle du ringe han eller ikke? Du gikk rundt i ring hele dagen og spekulerte på om du skulle gjøre det eller ikke. Det kan da vel ikke være så nøye om jeg ringer eller ikke, tenkte du og ringte han. Du tok telefonen til øret, og ventet. Da det hadde ringt rundt to ring, sluttet det å ringe og du hørte en stemme. Du ble så glad som du aldri hadde vært før. Du hadde ikke forventet å bli så glad for å bare høre en stemme. ''Hallo?'' sa stemmen. Du følte på deg at han var like glad som deg, og det var så vidt du klarte å puste. ''Hei Justin!'' svarte du forsiktig. Hva kom han til å si nå? Skulle du si noe først, eller skulle du la han prate? ''eh, duu...Det er noe'' sa dere i kor. Det var ganske pinlig, og det var typiske ting som pleide å skje på film. ''Du først'' sa han. ''Nei, du først'' svarte du bare for  å terge han litt..''heheh, det jeg ville si, var at...


Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

4 Kommentarer

18.sep.2011 22:37

Hei!

 DN, hvis du hører meg nå, vær så snill å tilgi meg. Det er ikke som du tror, du kan stole på meg. Jeg lover deg at alt kommer til å gå bra hvis du bare stoler på meg, og......du aner ikke hvor mye jeg savner deg! Det har ikke gått ett eneste sekund uten at jeg har tenkt på deg. Vær så snill, DN, kom tilbake'' sa han, og du kunne høre mange  i bakgrunnnen si ''aaaaww''

-------------

Du fikk tårer i øynene, og fikk utrolig dårlig samvittighet for at du bare hadde løpt fra han. Tenk at han virkelig hadde følelser for deg også, du følte deg så slem. Du forstod ikke hvordan du kunne knuse den peneste steinen i skogen uten å få vondt i hånden, du bare skjønte det ikke. Det var umulig å forstå at du kunne gjøre noe slikt, men samtidig ble du usikker igjen. Tenk om dette bare var et triks for å få deg tilbake. Tenk om alt var nøye planlagt. Tenk om han spillte et spill, og du bare var en enkel brikke. Hva skulle du tro? Du følte deg som et lite, sårbart egg som var blitt plassert midt mellom to pendlere. Du var klar til å bli knust. Var det ikke den ene, så var det den andre. Enten så kom det til å bli Justin, eller så ble det Jack.

Du konsentrerte deg om radioen igjen, og fikk med hvert eneste ord. Det aller siste de sa, var at de skulle spille av favoritt sangen til Justin, og at den betydde veldig mye for ham. Melodien startet, og du gjenkjente melodien. Nå var du 100% sikker på at Justin var ekte, for den sangen beskrev ingenting annet enn ekte kjærlighet. Det var rart å høre din egen stemme synge på radioen, men når du tenkte over det, så var dette kanskje starten på noe stort. Noe som kom til å prege deg resten av livet. Noe som kom til å sette store spor i fremtiden din. Alt var bare et tidsspørsmål om når.

Du tok opp telefonen din og tastet inn Justins nummer sakte, men bestemt. Du visste akkurat hva du skulle si, og på hvilken måte. Du visste akkurat hvilken tone du skulle bruke, og hvor lang tid du skulle prate. Absolutt alt planla du nøye i hodet ditt. Du trykket forsiktig på den grønne, store knappen. Uten å nøle ett eneste sekund, dro du den oppover mot øret. Tok han telefonen før de tre første ringene, så var han ekte, og han ville at du skulle komme tilbake, men om det tok opptil 5 eller flere ring, så var han den du trodde. Da var han så falsk som det gikk an å bli. Du ventet, og ett ring gikk. Det andre kom, og han hadde fortsatt ikke svart. Så kom det tredje ringet...


Heheh, denne gangen kan det hende at dere må lese litt mellom linjene for å forstå hva jeg mener med de foeskjellige uttrykkene o.s.v.

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

2 Kommentarer

17.sep.2011 15:50

Hei!

Først var det nyheter, og så skulle det være intervjuer med topp 10 kjendiser i USA. Du tok frem kameraet ditt, og satte i gang å ta bilder. Slik du gjorde hver gang du var i det humøret. Du tok inspirerende bilder som du hengte opp på rommet ditt. Du tok en svart blyant og en hvit. Du tegnet et hjerte, og akkurat da hørte du noe kjent på radioen...

---------------

Du visste at det var noe kjent, men du klarte ikke helt å høre hva det var, så du gikk bort til radioen og skrudde opp lyden. Det var stemmen. Det var den nydelige, generøse stemmen til Justin. Han virket trist i stemmen, og su hørte ingenitng av det de sa. Du bare tenkte på Justin. Du savnet han, selv om det bare var noen få timer siden dere møttes for første gang. ''Justin, vi har et siste spørsmål til deg. Det er en innringer som kommer med et spørsmål, er du klar?'' sa reporteren. ''yup'' svaret han, og du kunne se for deg det falske smilet hans, du hørte på stemmen hans at han skjulre noe under smilet. Han virket så deppa. ''Hei Justin! Jeg er en utrolig stor fan av deg! Jeg elsker deg over alt på jord! Du er helt fantastisk! Men jeg har et spørsmål..liker du noen nå for tiden? Jenter altså'' kunne du høre en ung, lys, jentestemme. Du lurte på hva han kom til å svare. Om han virkelig hadde følelser for deg også.

''uhm...ja. Ja, det er en jente som har tatt en stor del av hjertet mitt i det siste. Selv om jeg møtte henne i dag, så føles det som om jeg har kjent henne hele livet mitt. Jeg er utrolig glad i henne, og savner henne utrolig mye. Jeg skulle bare ønske at hun ikke hadde gjort det hun gjorde, og kom tilbake. Hun betyr alt for meg, og jeg håper at hun vil forstå at alt bare var en missforståelse. Jeg har faktisk følelser for henne, og jeg kommer aldri til å finne noen som henne igjen. DN, hvis du hører meg nå, vær så snill å tilgi meg. Det er ikke som du tror, du kan stole på meg. Jeg lover deg at alt kommer til å gå bra hvis du bare stoler på meg, og......du aner ikke hvor mye jeg savner deg! Det har ikke gått ett eneste sekund uten at jeg har tenkt på deg. Vær så snill, DN, kom tilbake'' sa han, og du kunne høre mange  i bakgrunnnen si ''aaaaww''



Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

5 Kommentarer

16.sep.2011 14:36

Hei!

Du tok opp macen din og logget deg på skype. Moren din var pålogget, heldigvis. Du ringte henne uten å få svar. Du ble irritert, men prøvde pånytt igjen. Det ringte, og ringte men ingen svarte. Det kom ikke akkurat som et sjokk, hun var jo ikke noen dataekspert heller. 

-------------------------
Du ga opp etter å ha ringt flere hundre ganger, og logget deg heller inn på facebook. Det var ikke så mye nytt som hadde skjedd der, men du fikk pratet litt med noen av vennenne dine. Det føltes så godt å ha noen man kunne prate om gutter med. Du hadde jo bare blitt kjent med én jente, og det var Pattie. Du følte liksom ikke at du kunne prate med henne, angående sønnen hennes. Det ble bare helt feil. Og hva med Jack? Du hadde fortsatt følelser for Justin, men du kunne jo ikke holde på med en som var en player. Før eller senere kommer han til å såre deg. Men samtidig ville du ikke gi slipp på han. Han var så kjekk og romantisk. Og så hadde han så fine øyne. Det vr umulig å glemme han. Og Jack virket jo hyggelig han også, men problemet var bare at du måtte velge mellom dem. Du kunne ikke velge begge. Hvis du valgte Jack, kom Justin til å bli såret, og du ville aldri ha tilgitt deg selv for å ha gitt slipp på han, men hvis du velgte Justin, så kom Jack til å blir såret, og Justin kunne såre deg fort som bare det. Hva skulle du gjøre?
Du klarte ikke å tenke mere på det, du ville bare slappe av, så du lukket pcen, og slo på radioen istedet. Først var det nyheter, og så skulle det være intervjuer med topp 10 kjendiser i USA. Du tok frem kameraet ditt, og satte i gang å ta bilder. Slik du gjorde hver gang du var i det humøret. Du tok inspirerende bilder som du hengte opp på rommet ditt. Du tok en svart blyant og en hvit. Du tegnet et hjerte, og akkurat da hørte du noe kjent på radioen...

Amalie - bieberizme@hotmail.com



Kommenter her

3 Kommentarer

15.sep.2011 21:20

Hei!

Kom han til å tilgi deg, eller var han fortsatt lei seg? Kom han til å snu seg og komme tilbake, eller bare fortsette å gå? Alle de rareste, underligste, merkeligste tankene fløy rundt i hodet ditt som en karusell. Det var slettes ikke en dans på roser.

--------------------

Han snudde seg, og kom gående tilbake mot deg. Du ble glad, men ikke overasket. Hvis han var en ekte gutt, så hadde han aldri gått ifra deg. Hvis han var det motsatte av det Justin var, så vilee han ha kommet tilbake og gitt deg en klem, vært ærlig mot deg, og gjort det som var til ditt beste. Og det var akkurat det han gjorde. Du følte at det var akkurat slik en gutt skulle være. Hadde alle gutter vært som Jack, hadde det vært fred på jorden. Alt ville vært så mye bedre, og alle ville brydd seg. Alle ville gitt en hjelpende hånd til de som var nedenunder, og alle ville hatt det bra. Tenk om verden kunne ha vært slik.

Du gikk inn i leiligheten din og slengte vesken fra deg på benken. Det datt en liten, sammenbrettet, gul lapp ut av vesken og ned på gulvet. Du plukket den opp i spenning og nysgjerrighet. Du brettet den forsiktig ut, og prøvde å tolke det som stod der. Det eneste som stod på lappen var et nummer og en bokstav. Du lagret nummeret på telefonen din, og merket at du hadde fått 17 meldinger og altfor mange ubesvarte anrop. Du tenkte med en gang at det var Justin, så du orket ikke engang å se på dem. 

Du ordnet deg litt mat, og satt deg ned i sofaen. Du trykket litt på fjernkontrollen før du fant et program du kunne se på. Du savnet vennenne dine og familien din hjemme i Norge. Du hadde ikke pratet med dem siden du kom hit, bare noen få ganger med noen av vennene dine, men det ble liksom ikke det samme som å se dem i virkeligheten. Du tok opp macen din og logget deg på skype. Moren din var pålogget, heldigvis. Du ringte henne uten å få svar. Du ble irritert, men prøvde pånytt igjen. Det ringte, og ringte men ingen svarte. Det kom ikke akkurat som et sjokk, hun var jo ikke noen dataekspert heller. 



Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

4 Kommentarer

15.sep.2011 14:47

Hei!

Du satt deg ned på trappen utenfor leiligheten din. Det var regnet ute, og det var kaldt, men du brydde deg ikke. Du stengte alt ute, gjorde deg selv hard. Klar til å beskytte deg mot alt som enn måtte komme i mot deg. Merkelig nok, klarte du å sovne der du satt. 

-------------------

Du våknet av at noen tok på deg. Du så opp, og der stod en gutt med blondt hår og blåe øyne. Han hadda en lyseblå lue halvveis over hodet, og den ene hånda i lommen. Han hadde på seg en hvit skjorte og rød bukse. Han var utrolig kjekk. ''Hei, går det bra eller? Jeg så deg springende gjennom gata i sted, hva har skjedd?'' spurte han og satt seg ned ved siden av deg. ''Nei, det går ikke bra. Alt er helt på hodet! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!'' sa du fortvilet og begravde hodet ditt i hendene dine. ''Hva er det som har skjedd? Du kan fortelle meg det'' sa han trøstende. ''Hvem er du egentlig?'' spurte du. Du ville jo ikke fortelle om hele livet ditt til en totalt fremmed. Såklart var han kjekk og alt det der, men du visste jo ikke hvordan han var på innsiden. ''Åh, beklager! Jeg glemte jo helt av å presentere meg selv! Jeg er Jack, jeg bor rett over gaten.'' sa han. Han virket utrolig snill, men for alt du visste var han kanskje en av de mennene som bortførte deg for noen dager siden. ''Du Jack, jeg vet ikke helt hvorfor du er her, og hva du prøver på, men jeg orker ikke noe mere styr om gutter nå. Alt jeg vil akkurat nå er å komme meg inn og slappe av. Gjøre jenteting, og være sammen med vennene mine. Om jeg hadde hatt noen da..'' sa du forsiktig, men prøvde å ikke skuffe han. ''Okei..jeg skjønner. Ville bare prøve å hjelpe'' sa han og snudde seg og begynte å gå tilbake igjen. Du følte deg så egoistisk. Hvordan kunne du si noe sånt? Han så så trist ut der han gikk, helt alene, med hodet ned.

''Jack, vent!'' ropte du, og reiste deg opp. Han stoppet litt opp, men så begynte han å gå igjen. ''Det var ikke meningen å si det på den måten, jeg bare..åh...hvis du bare hadde visst hva jeg har vært gjennom de siste dagene. hadde du bare visst hvem personen inne i meg er. Hadde du bare visst hvorfor jeg sa det jeg sa, så hadde alt vært så mye enklere. Ingen av oss hadde behøvet å bli såret, og vi kunne ha blitt venner. Kom tilbake senere, og la meg forklare! Vær så snill, det eneste jeg trenger er noen å være sammen med!'' ropte du litt høyere, og du var begynt å gå sakte mot han. Han stod fortsatt med ryggen til deg, men du var sikker på at han hadde hørt det du hadde sagt. 

Kom han til å tilgi deg, eller var han fortsatt lei seg? Kom han til å snu seg og komme tilbake, eller bare fortsette å gå? Alle de rareste, underligste, merkeligste tankene fløy rundt i hodet ditt som en karusell. Det var slettes ikke en dans på roser.



Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

3 Kommentarer

14.sep.2011 18:02

Hei!

''Justin, det er noe jeg må spørre deg om...'' sa du alvorlig. Han så bekymret ut, men svarte ikke. Han ga deg bare et nikk, som signaliserte at du skulle fortsette. ''Er dette sant?'' spurte du, og snudde macen, slik at han så skjermen.

---------------------

Justin svarte ikke, han så bare helt forvirret på deg. ''DN, du må ikke tro på alt du hører eller ser. Det er ikke alt som står på nettet som er sant'' sa han rolig. '''Svar på spørsmålet mitt. Er det sant?'' spurte du igjen. Han sukket. Du visste det, han var visst ikke den du trodde han var. Han var en player, det var det han var. Hvordan kunne du la deg falle for han når du visste at han var en player?! Du kjente en liten ild varme seg inni deg. Den spredde seg som en skogbrann, og du ble sint på deg selv. Hvordan kunne du la dette skje? Nå som alt gikk så bra. Kunne du ikke bare latt være å gå inn på macen hans. Kunne du ikke bare ha ventet i sofaen til han kom tilbake? 

Du stormet ut av rommet hans, og ned trappen. ''Er det noe galt?'' kunne du høre Pattie si fra kjøkkenet i det du stormet forbi henne, og videre ut i gangen. Du slengte jakken på deg og småløp hjemover. Tårene trillet nedover de røde kinnene dine. Du var helt knust. Du trodde det du hadde lest bare var et rykte, men der tok du feil. Han var virkelig en player, du kunne ikke tro det. Du satt deg ned på trappen utenfor leiligheten din. Det var regnet ute, og det var kaldt, men du brydde deg ikke. Du stengte alt ute, gjorde deg selv hard. Klar til å beskytte deg mot alt som enn måtte komme i mot deg. Merkelig nok, klarte du å sovne der du satt. 


Ble kanskje ikke så spennende da, men men...

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

2 Kommentarer

13.sep.2011 17:07

Hei!

''Du var jo helt fantastisk! Hvorfor har jeg ikke møtt deg før nå?!'' ropte han høyt med en glad stemme. Du hadde aldri hørt han så glad før. Ikke det at du hadde hørt han så mange ganger før akkurat, men du hadde jo sett på mange intervjuer og slikt. Han reiste seg opp fra stolen og kom fort mot deg. Han tok hendene sine på hodet ditt, og kysset deg. 

------------

Det bruste i magen din. ''DN, aner du hvor stort talent du har?'' spurte han like ivrig som sist gang. ''Serriøst? jeg? talent? hahahah, det er ikke 1.april i dag, Justin!'' svarte du. ''Nei, serriøst jeg mener det! Du er utrolig flink til å synge, vi burde spille inn en sang sammen!'' han virket utrolig seriøs. Du begynte å tenke på det, og det var først da du ble klar over at det var Justin Bieber som stod og skrøt om deg, og ville synge duett med deg. Du var utrolig heldig, og det var jo dette som var alle jenters drøm. ''jaa, det hadde vært...kult'' sa du og smilte. Dette var noe du virkelig hadde lyst til å gjøre. Dette var noe du kom til å huske for resten av livet ditt. Justin så helt overlykkelig ut. Det var som om Michael Jackson hadde stått opp fra de døde. 


Dere satt på kanten av en fontene i en av parkene i Atlanta. Justin spilte på gitaren sin, og du nynnet litt. Dere holdt på med duetten dere skulle lage. Det var utrolig romantisk å sitte der sammen med ham å synge. Duetten ble til en kjærlighetssang, og det tok ikke lang tid før den ble ferdig. Justin spilte på gitaren sin, og du begynte å synge starten av sangen. Dere fortsatte, og sang resten av sangen. Det stod en liten folkemengde og hørte på rundt dere. De klappet i takt med sangen, og noen filmet og tok bilder. Da sangen var ferdig, jublet alle. Dere smilte stort, og tok hverandre i hendene og gikk tilbake inn i studioet. Dere møtte Pattie igjen, og sang sangen til henne. Hun ble imponert over sangstemmen din, og at dere hadde klart å lage en hel sang på den korte tiden. Dere kjørte hjem, og du skulle være på besøk hos dem en liten stund.

Dere satt inne på rommet til Justin og så på film. Dere så på The Notebook, både du og Justin elsket den filmen. ''Jeg skal bare på do, straks tilbake søta'' sa han, og gikk ut av rommet. Dere hadde satt filmen på pause, så du så deg litt rundt i rommet. Du satt deg ned ved macen til Justin, og gikk inn på facebooken din. Du leste litt på nyhetsoppdateringene for å få vite litt om hva som skjedde hjemme. Stine skrev plutselig til deg, og du svarte henne. 

-Hei vennen! Hvordan har du det i storbyen? truffet noen?

-Hei Stine! Jeg har det helt supert! ja, jeg har truffet MANGE, og jeg er på besøk hos en av dem nå..du kommer aldri til å tro hvem jeg er hos!!!<3

-HVEM?! Justin Bieber liksom?;P

-JA! serriøst, jeg tuller ikke!

-Du....jeg synes ikke du burde..ja, hold deg litt på avstand. du husker vel det vi leste om på nettet før du dro?

Du svarte henne ikke etter det. Du hadde helt glemt av den artikkelen du hadde lest om Justin like før du flyttet. Du fikk en ekkel følelse i deg. Du logget deg ut av facebook, og fant frem nettsiden med artikkelen. Du leste igjennom det om og om igjen. Du gnidde det inn i fjeset ditt. Akkurat når du hadde begynt å få følelser for han, så måtte det jo selvfølgelig være noe galt. Bestandig var det noe som måtte komme i mellom. Justin kom inn i rommet igjen, og kom gående bort til deg. Du måtte spørre han, hvis ikke kom du til å angre på det lenge. ''Justin, det er noe jeg må spørre deg om...'' sa du alvorlig. Han så bekymret ut, men svarte ikke. Han ga deg bare et nikk, som signaliserte at du skulle fortsette. ''Er dette sant?'' spurte du, og snudde macen, slik at han så skjermen.



Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

6 Kommentarer

12.sep.2011 20:07

Hei!

Han klemte deg tilbake. klemmen var varm, og full av følelser, og varte lenge.

----------

''you plus me, imma tell you one time...imma tell you one time'' hvisket han inn i øret ditt til melodien One Time. Du smilte. Han var så skjønn, du var så utrolig glad for at du hadde fått sjansen til å bli kjent med han. Dere slapp hverandre og så hverandre dypt inn i øynene. ''Har jeg noen gang sagt at du er nydelig?'' spurte Justin deg. ''Har jeg noen gang sagt at DU er nydelig?'' spurte du tilbake. Dere begge begynte å le, og dere hadde helt glemt av hva dere hadde kommet for å gjøre. ''Burde vi ikke begynne med det vi kom hit for å gjøre snart eller?'' spurte du ertende. Justin smilte, og gikk tilbake til de tekniske greiene sine. Etter noen få minutter var alt klart, og Justin tok deg med inn en dør, til et lite, nesten tomt, rom. ''Hvorfor kan jeg ikke bare synge der ute?'' spurte du. ''Fordi..jeg vil at du skal synge her inne'' svarte Justin mystisk.

Du gjorde slik Justin sa, og du følte deg ganske trygg når det gjaldt syngingen. Han fikk deg til å føle deg selvsikker, så det var liksom ikke noe problem å synge for han. Da du var ferdig med sangen, gikk du ut til Justin igjen. Det så ut som om han akkurat hadde sett et spøkelse. ''Hva er det med deg?'' spurte du ertende. ''Du var jo helt fantastisk! Hvorfor har jeg ikke møtt deg før nå?!'' ropte han høyt med en glad stemme. Du hadde aldri hørt han så glad før. Ikke det at du hadde hørt han så mange ganger før akkurat, men du hadde jo sett på mange intervjuer og slikt. Han reiste seg opp fra stolen og kom fort mot deg. Han tok hendene sine på hodet ditt, og kysset deg. 


Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

6 Kommentarer

12.sep.2011 15:20

Hei!

 ''Vi må ut herifra, pressen har lekket ut bilder allerede, og nå vet alle at vi er her. Om maks 2 minutter kommer hele kjøpesenteret til å være overfullt av skrikende tenåringsjenter'' 

------------

Dere satt i bilen, på tur til studioet. Justin hadde sagt at han ville høre sangen du hadde skrevet. Først hadde du nektet, men så tenkte du at det gjorde vel ingenting om du sang sangen din for én person. Det var jo ikke slik at hele verden kom til å høre den av den grunn.

Dere var fremme i studioet, og du fulgte etter Justin inn til et rom fullt av mange, rare tekniske ting som du ikke hadde noe peiling på.


''Hva skal vi?'' spurte du nysgjerrig, mens Justin stod konsentrert og fiklet med noen ting. ''Hallo? er det noen der?'' sa du og banket forsiktig i hodet til Justin for morroskyld. ''Hæ? sa du noe?'' sa Justin. Han var helt borte, så du spurte igjen. ''Hva skal vi gjøre her?'' Justin snudde seg mot deg, og tok bak ryggen med den ene hånda, og tok hånden din med den andre. ''Du skal synge sangen din for meg, inne i studioet'' hvisket han i øret ditt. Du fniste søtt, før du ga han en klem. Du visste ikke helt hvorfor du gjorde det, men det fristet så utrolig mye, så du kunne ikke la være. Han klemte deg tilbake. klemmen var varm, og full av følelser, og varte lenge.

5 kommentarer så legger jeg ut del 25..


-Amalie




Kommenter her

9 Kommentarer

10.sep.2011 22:09

Hei!

''ehm, det er en sang jeg har skrevet. Kan vel ikke si at den er så fryktelig bra akkurat, men jeg skrev den på flyet. Og jeg tenkte på deg hele flyturen. Hadde det ikke vært for deg, så hadde jeg nok ikke vært her i USA nå. Jeg hadde mest sannsynlig vært hjemme i Norge og gjort mange kjedelige ting. Jeg hadde aldri klart å finne meg selv uten deg. Du har inspirert meg til så mye, du aner ikke! Jeg og vennene mine var helt gale beliebere, og når jeg sier gale, ja da mener jeg virkelig gale!'' sa du ivrig. Justin så helt forskrekket ut.

-------------------

Du skjønte med en gang hva han måtte tenke om deg nå. ''slapp av! jeg er IKKE en gal belieber nå lenger, altså, hvis det er det du tror'' skyndtet du deg å fortelle. Han så lettet ut. ''ååh, det var bra! Du skjønner, det er så mange som prøver seg på meg, bare fordi jeg er kjent. Man vet liksom aldri hvem man kan stole på, og hvem man kan være seg selv med.'' forklarte han. Du skjønte akkurat hvordan han hadde det.

"Justin, du vet det bildet du har på telefonen? Av den jenta som du syntes lignet på meg. Det ER meg. Samme dagen som jeg flyttet hit, gikk jeg inn i studioet, og jeg løy for Kenny og Pattie. Jeg fant telefonen din, og tok et bilde av meg selv, lagret nummeret mitt, og fulgte meg selv på twitter. Jeg er veldig lei for det Justin, men jeg er ikke slik lengre. Jeg har forandret meg, jeg lover." sa du. Justin så glad ut, men smilte ikke. 

''Vi er nødt til å gå tilbake til bilen nå, før det går virkelig galt!'' ropte Pattie til dere fra den andre siden av rommet. Justin reiste seg kjapt opp, og gikk bort til deg og tok hånden din. Du skjønte ingen verdens ting av hva som skjedde. Denne gangen gikk dere en annen vei enn tidligere. ''Justin, hva skjer?'' hvisket du. ''Vi må ut herifra, pressen har lekket ut bilder allerede, og nå vet alle at vi er her. Om maks 2 minutter kommer hele kjøpesenteret til å være overfullt av skrikende tenåringsjenter'' 


Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

7 Kommentarer

10.sep.2011 00:22

Hei!

Pattie snudde seg, og så rart på dere. Dere så ut som to nygifte engler. ''Neimenn, så søte dere er!'' brøt Pattie ut. Både du og Justin skvatt, og ristet på hodet. Dere hadde vært helt i himmelen, og glemt alt rundt dere. Dere ble rød i fjeset, og så ned. 

---------------

''Beklager, jeg skal la dere være i fred.'' sa Pattie og reiste seg og gikk ut av resturangen. Det var akkurat det du fryktet. Det kom nok til å bli en lang, taus stillhet. Dere kjente ikke hverandre så utrolig godt, så dere hadde jo ikke akkurat så mye å prate om. Dere ventet lenge før maten endelig kom. Du nynnet på sangen din inni hodet ditt. Du ble aldri lei av den. ''Hva tenker du på?'' spurte plutselig Justin. Du begynte å fnise, og rødmet. ''Ikke noe spesielt'' svarte du lurt, og så på han. ''Jo, jeg ser jo at det er noe! Hva er det du tenker så mye på? Du kan fortelle meg det'' du ville vise sangen din til Justin, men du kunne jo liksom ikke begynne å synge når dere var på en resturang. Du hadde jo lydfilen på telefonen din, og forsåvidt på youtube i tillegg, men du følte ikke for å vise ham sangen nå. 

''Justin, det er ikke noe spesielt, jeg lover. Det er bare en sang som jeg går og nynner på hele tiden. Den har festet seg i hjertet mitt, og vil ikke ut. Den minner meg så mye om deg.'' sa du stille. ''aww, hvilken sang er det?'' 

''ehm, det er en sang jeg har skrevet. Kan vel ikke si at den er så fryktelig bra akkurat, men jeg skrev den på flyet. Og jeg tenkte på deg hele flyturen. Hadde det ikke vært for deg, så hadde jeg nok ikke vært her i USA nå. Jeg hadde mest sannsynlig vært hjemme i Norge og gjort mange kjedelige ting. Jeg hadde aldri klart å finne meg selv uten deg. Du har inspirert meg til så mye, du aner ikke! Jeg og vennene mine var helt gale beliebere, og når jeg sier gale, ja da mener jeg virkelig gale!'' sa du ivrig. Justin så helt forskrekket ut.


Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

8 Kommentarer

08.sep.2011 18:22

Hei!

 

nei, nei, nei, nei, plis ikke si at det er Justin! sa du for deg selv og krysset alle fingrer og tær.

 ''Du, DN....Det er noe jeg må spørre deg om'' hørte du Justins stemme si bak deg. F*ck, hva gjør jeg nå?!  tenkte du.

--------------------
''jaa?'' sa du, og snudde deg, slik at du stod med ansiktet mot han. ''eh..ja...det er liksom noe ved deg som virker så kjent..Har jeg møtt deg før?'' spurte han mistenksomt. Du ble skikkelig nervøs. Det du svarte nå, kom til å ha en virkning på resten av livet ditt. Enten kommer du til å ødelegge alt, eller så går det bra. Tenk at noen få ord faktisk kan endre et helt liv. Men når du tenkte deg om, så behøvde du jo ikke å lyve. Han spurte om du hadde MØTT han før, ikke om han hadde SETT deg før. ''ehm, nei tror ikke det'' sa du glad og ga han et stort smil. Nå var alt normalt igjen. Ingen ting var unormalt på noen slags måter. Du kunne starte å være deg selv igjen, uten å være så bekymret. 
''Jeg ser dere har funnet tonen?'' sa Pattie plutselig bak dere. Hun var tydeligvis ferdig med å prøve klærne. Dere betalte, og gikk videre til neste butikk. Justin var veldig stille i begynnelsen, men åpnet seg mere for hvert minutt som gikk. Å være sjenert var det søteste du visste. Du elsket at gutter var sjenerte, men ikke for mye. Da ble de bare automatisk kjedelig, og alt annet enn sjarmerende.
Etter mange timers shopping, var det på tide med middag. Dere gikk på en fin resturant for å spise. Dere hadde satt dere ned ved et bord, og kelneren var kommet for å ta imot bestillingen. Mens Pattie satt med ryggen til for å bestille, satt du og Justin som klistret til hverandre. Det var ihvertfall slik du følte det. I virkeligheten satt dere på hver sin side av bordet. Justin tok opp telefonen sin, og begynte å trykke på den. Du følte deg ganske teit der du satt, så du tok opp mobilen din óg. Plutselig fikk du en melding, fra et ulagret nummer. Du åpnet meldingen og leste den. Alt som var der, var et hjerte. Du så opp på Justin, og der satt han. Han satt og så på deg, med et flørtende smil. Du rødmet, noe du aldri pleide å gjøre. Du så ned på telefonen igjen, og videresendte meldingen tilbake til han. Du så opp på Justin igjen, men da satt han og holdt på med telefonen. Han leste meldingen han nettop hadde fått fra deg. Pattie snudde seg, og så rart på dere. Dere så ut som to nygifte engler. ''Neimenn, så søte dere er!'' brøt Pattie ut. Både du og Justin skvatt, og ristet på hodet. Dere hadde vært helt i himmelen, og glemt alt rundt dere. Dere ble rød i fjeset, og så ned. 

Hva synes dere?
Amalie - bieberizme@hotmail.com



Kommenter her

5 Kommentarer

08.sep.2011 15:50

Hei!

Først må jeg bare si tusen takk til alle som kom med forslag til historien i går, og hjalp meg med å finne inspirasjon, siden jeg hadde helt skrivesperre....! Tusen takk, elsker dere! Dere er verdens beste lesere<3

BTW; Enten så legger jeg ut mange deler av historien i dag, eller så legger jeg ut et par deler, og lagrer noen som utkast som Christina kan publisere i morgen. Grunnen til det er at i morgen får jeg mest sannsynlig ikke noe tid til å blogge... Det er opp til dere om dere vil at jeg skal legge ut alt i dag, eller spare noen til i morgen..?


Det ble en pinlig stillhet i heisen. Det var den lengste heisturen du noen gang hadde opplevd. 

----------------

Du så ned, for å unngå blikket hans. Det var noe merkelig med måten han så på deg på. Akkurat som om det var noe han gikk rundt og funderte på. Som om han hadde hele hodet fullt av spørsmål. Du visste akkurat hvordan det var, du hadde selv vært slik. Alle hadde vel egentlig vært i den situasjonen. Når du har lyst til å bare pompe ut med alle slags mulige, rare spørsmål, men man er på en måte forpliktet til å holde dem inne. Av en eller annen rar grunn.

Plinget som du hadde ventet på, kom endelig. Dørene åpnet seg, og en liten folkemengde sperret døren. Du så spørrende på Pattie, men hun bare nikket, og gikk gjennom dem. Du fulgte etter, og merkelig nok fulgte folkemengden etter dere også. Det var ikke beliebere, det var sikkerhetsvakter. Så klart. Det var jo Justin Bieber du var sammen med nå, ikke en normal, upopulær nerd.


Ikke nok med det, paparazziene var jo selvfølgelig også der. All blitsen blendet deg, og du kunne såvidt se hvor du gikk. Du grabbet jakken til Justin, og fulgte etter han. Du holdt den andre hånden din foran øynene. Du forstod hvordan han måtte ha det hver dag. Det måtte være forferdelig å bli tatt bilde av hele tiden, hvert sekund. Mens du gikk med alle randome tankene, dukket det opp en ny tanke. eller, du kunne ikke akkurat kalle det for en tanke, det var vel mer som et minne. Minnet om da du hadde Justins telefon i dine egne hender. Du hadde lagret nummeret ditt, fulgt deg selv på twitter, og.....tatt bilde av deg selv. Åååh, nå skjønte du alt. Det var jo derfor Justin hadde sett sånn på deg. Han hadde sikkert gjenkjent deg fra bildet. Nå var hele inntrykket hans av deg sikkert ødelagt, tenkte du. Nå måtte han jo tro at du var en gal belieber, noe du aldeles ikke var. 

Dere stoppet, og da merket du at dere var på et kjøpesenter. Det var ganske stort, med mange butikker. Du var i drømmeland, du elsket  å shoppe. Dere gikk inn i en klesbutikk for damer først. Du og Pattie fant mange klær som dere skulle kjøpe, og Justin satt bare på en benk hele tiden. Han satt og trykket på telefonen sin. Du prøvde å stp med ryggen mot han hele tiden, i tilfelle han skulle gjenkjenne deg fra bildet. ''Jeg går bare og prøver noen klær, er straks tilbake'' sa Pattie glad, og før du visste ordet av det, var hun borte. Du gikk bortover til neste stativ, og så litt på buksene som var der. Du hørte noen skritt bak deg, som kom nærmere og nærmere. nei, nei, nei, nei, plis ikke si at det er Justin! sa du for deg selv og krysset alle fingrer og tær. ''Du, DN....Det er noe jeg må spørre deg om'' hørte du Justins stemme si bak deg. F*ck, hva gjør jeg nå?!  tenkte du.


Det ble en litt lang del, men det gjør jo ikke noe, siden forrige del ble så kort...

Hva synes dere?

 Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

8 Kommentarer

07.sep.2011 21:53

Hei!

Pattie var som en bestevenninne for deg, og du hadde akkurat stått oppslukt i sønnen hennes. Jaja, hun forstod det sikkert, så lenge hun ikke trodde at du bare var sammen med henne for å få en bit av Justin Bieber.

----------------------

Dere gikk inn i bygget og bort til en heis. Pattie trykket på knappen, og heisen kom. Dere gikk inn i den, og dere ble heiset opp. ''Hvor skal vi hen?'' spurte Justin. ''Vent og se'' svarte Pattie med et lurt smil. Du så bort på Justin. Du elsket stilen hans! Han var en av de få guttene som faktisk kunne kle seg. Og så hadde han det nydelige smilet! Du klarte ikke å ta øynene vekk fra tennene hans. Du så litt lengre ned igjen. Supra, de kule skoene han brukte, og han kledde de så utrolig godt også. Du gikk lengre opp med blikket. Du kom til smilet hans igjen. Det var perfekt. Du forelsket deg i smilet hans, det var så nydelig. Du fikk plutselig en rar følelse av at noen så på deg. Du så forsiktig opp, og da så du rett inn i Justins øyne. Ånei, han hadde sett måten du så på ham på. Han hadde sikkert forestilt seg hva som foregikk oppe i hodet ditt. Ååh, herregud så flaut!! sa du til deg selv. Det ble en pinlig stillhet i heisen. Det var den lengste heisturen du noen gang hadde opplevd. 



ååh, herregud!!! sorry sorry sorry for en så utrolig kort del, men har totalt skrivesperre!! lover at jeg skal skrive masse til dere i morgen, kanskje blir det maraton<3

- Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

6 Kommentarer

07.sep.2011 18:29

Hei!

Dere bestemte dere for at Pattie skulle komme å hente deg i 3 tiden, slik at hun kunne vise deg litt rundt i byen, og du kunne få treffe Justin og de andre. 

-----------

Da du var kommet hjem igjen, ordnet du deg på håret. Du stod foran speilet lenge, men du fikk ikke til å ordne noe fint. Du klarte det lett hele tiden, men ikke nå. Det var så typiskt, hver gang det var viktig å se bra ut, så rotet du alt sammen til. Du endte opp med en enkel, løs flette til siden. Du tok på deg en lys øyenskygge, litt eyeliner og til slutt mascara. Du gikk bort til klesskapet ditt, og rotet gjennom alle klærne dine, før du fant noe du kunne nøye deg med. Du hadde jo ikke tatt med deg så veldig mange klær når du flyttet. Du så deg selv i speilet. Du var skikkelig nervøs, men samtidig ganske spent. Du hadde hatt sjansen til å møte Justin Bieber mange ganger nå, men hver gang var det noe som kom i veien. Nå likte du jo ikke Justin lengre, men du hadde fordeom veldig lyst til å møte ham. Du hadde på deg en stripete t-skjorte, kort denim shorts og en beige veske over skuldren.


Du var klar til å dra da du hørte noen tute utenfor. Du kikket ut vinduet, og så en liten, hvit bil. Det måtte være Pattie. Du sprang ned trappen, og ut døren. Du stoppet for å sjekke at det faktisk var Pattie som satt i bilen, og ikke noen av de folkene som slo deg ned i går kveld. Det satt en kvinne bak rattet, så du gjettet på at det var Pattie, og gikk videre mot bilen. Du lukket opp døren, og satte deg inn. Du pratet masse med Pattie, dere hadde funnet tonen første gang dere møttes. Du var så glad for at du møtte henne den dagen du snek deg inn i studioet. Du la ikke merke til at det satt noen i baksetet før dere stoppet, og hadde gått ut av bilen. Du og Pattie stod på den ene siden av bilen, og skravlet når en kjekk gutt med brunt hår, svarte solbriller, caps og swag kom ut av bilen. Og det var ikke hvilken som helst gutt det var snakk om. Det var nemlig sønnen til Pattie, Justin Bieber. Du ble helt stille, og Pattie så på deg med et uvanlig, rart blikk. 

Du var ikke i hundre, slik alle andre ville vært. Du var ganske rolig, mer enn forventet. Justin kom gående mot deg og Pattie, og stoppet rett foran deg. Han så deg dypt inn i øynene og smilte. Du så på han tilbake, og fikk frem et lite smil. Hele magen din vridde seg, hjertet ditt banket i hundre. Du fikk en helt annen følelse enn du hadde trodd. Du hadde aldri følt noe slikt før. ''Hei, jeg heter Justin. Mamma har fortalt mye om deg!'' sa Justin sjarmerende. Hva skulle du svare? Det tok en stund før du fikk frem noe fra munnen din. ''Hei, jeg er DN. Hyggelig å møte deg'' svarte du så glad, og søtt du klarte. Du og Justin stod der midt på veien og så på hverandre. Du glemte helt hvor du var, og hvorfor du var der, helt til Pattie dyttet litt i dere, og begynte å gå mot et stort bygg. Dere fulgte etter henne, og du innså hvor flaut det egentlig var. Pattie var som en bestevenninne for deg, og du hadde akkurat stått oppslukt i sønnen hennes. Jaja, hun forstod det sikkert, så lenge hun ikke trodde at du bare var sammen med henne for å få en bit av Justin Bieber.


Hva synes dere?

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

3 Kommentarer

05.sep.2011 21:46

Hei!

Du gikk bort til et av klesstativene, og kikket litt på kjolene som hang der. Plutselig fikk du øye på et kjent fjes på den andre siden av stativet...

----------------------

Det var Pattie. ''DN! Så godt det er å se deg, hvor var du i går? Vi ventet og ventet, men du kom aldri..'' Sa Pattie bekymret. Skulle du fortelle henne alt som hadde skjedd, eller skulle du lyge, og finne opp noe? ''åh, ja...jeg beklager for det igår, men du skjønner det at...jeg, jeg..'' stammet du. ''jaa..? Vennen, du kan stole på meg, bare si det'' Sa Pattie beskyttende. Du elsket at hun alltid var så snill og omtenksom. Du hadde ikke hjerte til å gjøre noe annet enn å fortelle henne sannheten. 

Du fortalte Pattie alt du husket fra kvelden i går mens dere satt på en café og spiste lunch. Pattie satt der og tygde, og svelget, mens du bablet i vei. Så flink som su var, pratet du deg helt bort, og så begynte du å prate om sangen din, og det hele endte opp med at du viste henne musikkvideoen på mobilen din. Pattie var helt i sjokk, akkurat som om hun hadde sett et spøkelse. Du stoppet å prate, og så opp på Pattie. ''Hva er det?'' spurte du. Pattie fikk ikke frem et eneste ord. ''og du flyttet hit i går, sa du?'' sa hun tilslutt helt forskrekket. ''eh, ja. Er det noe galt eller?'',, ''Neida, det er bare det at jeg er så overasket. Du har opplevd og gjort så mye på bare 24 timer. Du har nesten fått opplevd din livs største drøm, du har blitt bortført, du har skrevet en egen sang, og mye mye mer!'' Når Pattie sa det på den måten, innså du det. Det hadde jo faktisk skjedd utrolig mye rart de siste 24 timene. 

Dere bestemte dere for at Pattie skulle komme å hente deg i 3 tiden, slik at hun kunne vise deg litt rundt i byen, og du kunne få treffe Justin og de andre. 

Hva synes dere?

Rekker desverre ikke å legge ut flere deler i kveld, skal ut med noen venner nå..:)

-Amalie




Kommenter her

5 Kommentarer

05.sep.2011 20:07

Hei!

Du ringte Pattie med en gang, men med den uflaksen du hadde hatt, så kom du selvfølgelig rett til mobilsvar. Du var helt oppgitt, du visste ikke hva du skulle gjøre. alt du trengte akkuart nå, var en skulder å gråte på.

-------------------------

Du slo på macen din, og logget inn på spotify. Du laget en ny spilleliste med deppesanger, og satt den på. Du overførte sangen din fra telefonen til macen, og bestemte deg for å lage en video til. Du satt sammen noen av bildene du hadde tatt for noen dager siden, og puttet inn litt tekst her og der. Til slutt la du til sangen, og så på resultatet. Du var ikke helt fornøyd, men det fikk duge. Du lastet den opp på youtube, bare fordi du ikke hadde noe annet fornuftig å gjøre. Egentlig skjønte du ikke hvorfor du gjorde det, du syntes selv at du hadde en forferdelig sangstemme. 

*Neste Dag*

Du våknet, og tok deg en lang, varm dusj. Det sved på lårene, men du prøvde å bite sammen tennene. Du prøvde, men det var ikke så enkelt. Du klarte ikke å dusje lengre, så du slo av vannet, og surret håndduken rundt deg, og en på hodet. Du sminket deg lett, og tok på deg noen sløvete klær.


Du tok med deg en paraply ut, siden det regnet ute, og gikk mot byen. Du hadde enda ikke helt kontroll over hvor du skulle gå, siden den planlagte omvisningen med Pattie ikke ble helt som planlagt. Du grøsset bare ved tanken på det som hadde skjedd. Du ville helst ikke tenke noe mere på det. Du fant en klesbutikk, og gikk inn i den. Du gikk bort ril et av klesstativene, og kikket litt på kjolene som hang der. Plutselig fikk du øye på et kjent fjes på den andre siden av stativet...

Hvem tror dere at det er? ;O

7 kommentarer så legger jeg ut neste del!

-Amalie




Kommenter her

10 Kommentarer

05.sep.2011 18:55

Hei!

''Åhh, jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor han ansatte dere! dere er jo komplette idioter! Vi kjører tilbake til hjemmet hennes, og får henne inn. Ingen kommer til å merke noe som helst på den måten, alt vil virke helt normalt. og når hun våkner, kommer hun til å tro at alt bare var en drøm!'' sa den mørke stemmen som du hadde hørt først. Da du hørte det ble du skikkelig lettet, du hadde aldri før vært så lettet.

-------------------

Du merket at hele deg begynte å riste forsiktig. Hvor var du egentlig? Underlaget du lå på var hardt, så det kunne ihvertfall ikke være en seng. Du åpnet øynene forsiktig, og så ingenting. Det var helt mørkt der du var. Du lå på venstre skulder, så du rullet deg over til høyre. Da så du et lite lysskimt, i en blåaktig tone. 

Den forsiktige ristingen stoppet brått, og en dør ble åpnet. Du ble dratt ut av noe du trodde var en bil, men du var ikke sikker, siden det var helt svart rundt deg. Du ble slept langs asfalten, og opp en fortauskant. Du ble skrapt opp over hele ryggen, og det svidde på lårene. Du fikk lyst til å bare skrike ut, men valgte å holde det inne. Du var ikke redd, det var det rareste av alt. 

Folkene hadde lagt deg på sengen din, og lagt dynen over deg. Var de venner eller fiender? Hørte de til himmelen eller helvette? Da du hørte at bilen startet, og kjørte avgårde, reiste du deg opp. Det første du kunne se var blod. Hendene dine var fulle av blod. Du så forsiktig nedover, lårene dine var skrapet opp og magen din var blå. Du ble forbannet, tenk at noen kunne gjøre noe slikt mot deg! Det eneste du ønsket, var et nytt liv. Du hadde akkurat fått den perfekte starten, og så måtte det jo selvfølgelig komme noen kjeltringer å ødelegge alt! 

Du brydde deg ikke noe mere om sårene dine, selv om de brant seg inn, de gikk deg på nervene, men du prøvde å ikke bry deg om det. Du fant frem telefonen din og så 5 ubesvarte anrop fra Pattie, og 16 meldinger. Du orket ikke lese gjennom meldingene, du bare ringte Pattie med en gang, men med den uflaksen  du hadde hatt, så kom du selvfølgelig rett til mobilsvar. Du var helt oppgitt, du visste ikke hva du skulle gjøre. alt du trengte akkuart nå, var en skulder å gråte på.


10 kommentarer, så legger jeg ut neste del! ;*

-Amalie




Kommenter her

12 Kommentarer

05.sep.2011 17:59

Hei!

Da er historie-maratonet startet! 5 kommentarer, så legger jeg ut neste del!


Vinduene var helt mørke, så du kunne ikke se hvem som satt inne i bilen. Du tok tak i håndtaket på døren, og dro den opp. Det første du så, var en mørk mann, før du ble slått hardt i hodet. Alt ble helt svart for deg, du ble skikkelig svimmel, og du kunne høre noen stemmer, men du var så surrete i hodet så du klarte ikke å konsentrere deg nok til å gjenkjenne stemmene. Herregud hva skjer?! var det eneste du klarte å si, før du besvimte. 

-----------------
''Det er feil jente!'' kunne du høre en mørk stemme rope. Den var ikke bare høy og mørk, men streng og skremmende også. ''Dere kan jo ikke gjøre én eneste ting rett når jeg ikke er tilstede! Var det altfor mye å be om, eller?'' Den samme stemmen bevegde seg nærmere deg. Du hadde våknet av stemmene sm ropte. Det siste du husket var at du skulle til byen sammen med Pattie, Justin og de andre, og så gikk du til en svart bil. Mere husket du ikke, alt som hadde skjedd var så uklart.
Du kunne høre skritt, de kom nærmere og nærmere. Du lot som om du fortsatt var bevisstløs, så du kunne fortsette å overhøre samtalen. ''Hva skal vi gjøre med henne da?'' Spurte en damestemme. Heldigvis ikke bare skumle menn, tenkte du. ''Vi lemper henne av i en bakgate, så er det sikkert ingen som kommer til å merke det!'' sa en tredje stemme. hvor mange var de? hva hadde de gjort med deg? hvor var du? Tusenvis av spørsmål surret rundt i hodet ditt. ''Nei, tenk om noen finner henne, hun kan sladre! Vi vet jo ikke om hun husker noe av det som har skjedd! Vi må drepe henne, slette alle bevis.'' sa damen overbevisende. Frykten spredde seg fra magen din, opp til hodet, og ned til tærne. Du ville ikke dø ung, du hadde jo så vidt startet livet! ''Åhh, jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor han ansatte dere! dere er jo komplette idioter! Vi kjører tilbake til hjemmet hennes, og får henne inn. Ingen kommer til å merke noe som helst på den måten, alt vil virke helt normalt. og når hun våkner, kommer hun til å tro at alt bare var en drøm!'' sa den mørke stemmen som du hadde hørt først. Da du hørte det ble du skikkelig lettet, du hadde aldri før vært så lettet.

5 kommentarer, så legger jeg ut neste del! ;*

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

9 Kommentarer

04.sep.2011 16:17

Hallo!

 Akkurat idét Ellen DeGenere's Show skulle til å begynne, ringte telefonen din. Du hoppet opp fra sofaen, og sprang bort til telefonen din, som lå på benken. På displayet stod det Pattie...

--------------------

Ånei, du hadde jo helt glemt at du hadde en avtale med Pattie! Hun og de andre skulle jo liksom vise deg rundt i Atlanta i kveld, men nå som du hadde funnet deg selv, var du jo ikke så stor fan av Justin lengre. Jaja, du kunne jo være sammen med dem, om du var fan eller ikke. Du tok opp telefonen. ''Hallo?'' spurte du forsiktig. ''Hei, det er Pattie som ringer! Du, hvis du vil så kan vi komme å hente deg om en time?'' ''ehm, jaa. Jeg bor i en av leilighetene i  *gatens navn* '' 

Du sprang inn på badet for å ordne deg litt på håret og legge på litt ekstra sminke. Du tok på deg en lett sommerkjole, et magebelte og en liten hvit jakke utenpå.

Du gikk ut til soverommet ditt for å finne en liten veske som passet til antrekket ditt. Da du rotet i sekken din, fant du plutselig et sammenkrøllet ark. Du brettet det ut, og så at det var sangen du hadde skrevet på flyet. Du nynnet igjennom den, gang på gang. Tilslutt ble du så oppslukt av det du holdt på med, så du fant fram en gitar og fikk frem noen toner. Etter 40 minutter var det nesten en helt fullført låt. Du var så innmari stolt av deg selv akkurat nå. Du tok opptak av sangen din, og lagret den på telefonen, før du så på klokken. Oi, shit! Du skulle ha vært nede på veien for 2 minutter siden. Du sprang rundt og rundt i leiligheten din som en tulling før du var helt klar til å dra. Du løp ned alle trappene, og ut på veien. Der stod en stor, svart bil helt stille. Først syntes du den var litt skummel, det var liksom en typisk ''pedo-bil''. Jaja, hvem andre enn Pattie kunne det være? Du tok vesken din over skuldren din, og småløp helt bort til bilen.

Vinduene var helt mørke, så du kunne ikke se hvem som satt inne i bilen. Du tok tak i håndtaket på døren, og dro den opp. Det første du så, var en mørk mann, før du ble slått hardt i hodet. Alt ble helt svart for deg, du ble skikkelig svimmel, og du kunne høre noen stemmer, men du var så surrete i hodet så du klarte ikke å konsentrere deg nok til å gjenkjenne stemmene. Herregud hva skjer?! var det eneste du klarte å si, før du besvimte. 


Hehe, litt dramatisk del..Mere?

- Amalie - bieberizme@hotmail.com -




Kommenter her

4 Kommentarer

02.sep.2011 14:29

Hallo!

''Så koselig, da kan jo jeg og de andre vise deg litt rundt her i byen og sånt?'' spurte hun deg. du fikk lyst til å bare rope JA høyt, men du ville ikke virke for desperat, så du latet som om du tenkte deg godt om før du svarte. ''Ja, det kunne jo vært koselig''   ''Flott, men jeg er nesten nøtt til å gå nå, må hjelpe litt til i studio og sånt. Her er nummeret mitt, så snakkes vi senere!'' sa hun, og skrev ned nummeret sitt på en liten post-it lappe. 

Du hoppet og spratt ut av byggningen glad og lykkelig. Nå skulle du hjem og fortelle ALT sammen til Victoria og Stine.

-----------

Da du var kommet hjem, logget du deg med én gang på skype og facebook. Ingen av vennene dine var pålogget, så du krysset bare ut skypen. Du sjekket varslene dine på facebook, men det var ikke noe mere spennende der. Du logget inn på twitter, og sjekket Justins profil. Da du så det siste han hadde tweetet, vokste det en stor sjalusi i deg. ''I think I'm in love.'' stod det. Du prøvde å overtale deg selv til å si at du var glad på hans vegne, siden du var en ekte belieber, men det var ikke så lett som du trodde. Du skjønte at du kom til å bli mer og mer til en normal fan, iløpet av tiden fremover. Snart var du så stor, at hvis du ikke begynte å oppføre deg som en voksen snart, så kom alle andre til å vokse ifra deg. En gang kom du til å være det eneste barnet igjen.

Nå hadde du virkelig gjort det. Du hadde rakket ned på selvtilliten din, du var ikke deg selv lengre. Du var en liten jente, skjult bak en maske. En liten jente, som ikke ville bli stor. Du flyttet hit for å starte ett nytt liv, og det hadde startet helt perfekt. Alt hadde gått helt suverent, du hadde hatt all lykken på din side, helt til du innså hvem du egentlig var. Du måtte leve med denne jenta hele livet, så lenge det varte. Denne jenta var deg. Fra nå av skulle du bare gjøre det jenta inni deg ville, uten å nøle i et sekund. Du skulle være deg selv 100% hele tiden. Skulle du bli kjent med noen nye her, måtte de bli kjent med jenta inni deg, ikke bare masken. 

Du tok speilrefleksen din i hånda, og gikk utenfor huset. Du tok mange bilder som du syntes beskrev følelsene dine, og personligheten din utrolig godt. Du bestemte deg for at du skulle printe ut bildene, og henge dem opp rundt omkring i leiligheten din, slik at alle som var på besøk hos deg, fikk et innblikk i livet ditt. 

Etter du hadde tatt deg en lang og varm dusj, la du deg ned på sofaen for å se på tv. Akkurat idét Ellen DeGenere's Show skulle til å begynne, ringte telefonen din. Du hoppet opp fra sofaen, og sprang bort til telefonen din, som lå på benken. På displayet stod det Pattie...


Hva tror dere skjer videre?

Hvis dere er flinke å kommentere, legger jeg ut neste del etterpå..♥

- Amalie - bieberizme@hotmail.com -




Kommenter her

4 Kommentarer

01.sep.2011 14:50

Hei!

Kenny åpnet døren, og ga deg et tegn til at du skulle gå inn. Du tok ett skritt fram, inn døren. Du var offisielt i samme rom som Justin Drew Bieber. 

----------------

Du så deg rundt, ingen Justin var å se. Det eneste som var inne i rommet var en sofa, et bord, mange bilder og kontrakter som var rammet inn, som hang på veggen, og en hylle med mange cd'er i. Du senket skuldrene, hvor var Justin? Du gikk litt rundt i rommet før du satt deg ned i sofaen. Tenk om du faktisk møtte Justin, og dere ble venner. Så kunne dere være sammen hver eneste dag, og du kunne skryte til Stine og Victoria når du kom hjem.

Du var helt borte i dine egne tanker, da du kjente noe som dirret, etterfulgt av en fengende melodi. Du så deg først til venstre, så til høyre. Der så du en iPhone ligge å lyse, og vibrere. Det første som poppet opp i hodet ditt var at det bare måtte være noen som hadde glemt den, men så kom du på hvor du var. Herregud, tenk om det er Justins mobil!!! tenkte du og hylte høyt. Det første du gjorde, var å ta den, og låse den opp. Heldigvis hadde han ikke passord, så du var fri til å gjøre hva du ville. Du tok et bilde av deg selv, lagret nummeret ditt på notater, og gikk inn på twitteren hans og fulgte deg selv. 

Du hørte noen skritt ettefulgt av en lys stemme utenfor rommet. Du kastet iPhonen fra deg, og reiste deg opp fra sofaen akkurat i tide. En liten, søt dame dukket opp, og så rart botover på deg, men ga deg et lite smil til slutt. Hun gikk bortover til deg og strakte ut armen. ''Hei, jeg er Pattie! Hvem er du?'' sa hun og virket som en engel. Hun var så glad, og smilte hele tiden. Det lange, brune håret hennes var så bølgete og perfekt. ''Heii...jeg er DN'' var alt du klarte å si. Du var helt forskrekket inni deg, men prøvde å virke like glad og vennlig som Pattie var. Hun så forventningsfullt på deg, rett inn i øynene dine. Du synes det var ekkelt, ikke fordi du ikke likte henne, men du likte bare ikke at folk så deg så lenge inn i øynene. Heldigvis avbrøt hun den store pinlige stillheten, og sa ''Hyggelig å møte deg, DN! så, fortell meg litt om deg selv''    ''Ja, jeg heter da som sagt DN, og jeg er 16 år. Jeg kommer fra Norge, men jeg flyttet hit i dag, og jeg skal bo her i 1 år, hvis alt går som planlagt.'' sa du, og prøvde å virke så rolig som mulig. Det var jo ikke hver dag du pratet med Pattie Mallette! ''Oi, skal du bo her helt alene?'' sa Pattie og så sjokket ut. ''hehe, jepp det skal jeg!'' sa du stolt. ''Så koselig, da kan jo jeg og de andre vise deg litt rundt her i byen og sånt?'' spurte hun deg. du fikk lyst til å bare rope JA høyt, men du ville ikke virke for desperat, så du latet som om du tenkte deg godt om før du svarte. ''Ja, det kunne jo vært koselig''   ''Flott, men jeg er nesten nøtt til å gå nå, må hjelpe litt til i studio og sånt. Her er nummeret mitt, så snakkes vi senere!'' sa hun, og skrev ned nummeret sitt på en liten post-it lappe. 

Du hoppet og spratt ut av byggningen glad og lykkelig. Nå skulle du hjem og fortelle ALT sammen til Victoria og Stine.


Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

0 Kommentarer

29.aug.2011 14:55

Hei!

Da du hadde gått gjennom ett par kvartaler, stoppet du foran et bygg. Du så oppover, helt til du så bygningens navn. Island Def Jam Records , stod det på bygningen. Du ble helt hyper og gal. Tenk om Justin fortsatt var i studio? Skulle du gå inn, eller vente utenfor?


Du gikk nærmere døren med store skritt. Det er nå, eller aldri, tenkte du og gikk inn døren. 


---------------------


Du kom rett inn til et glassrom. Du kunne ikke se noen rundt deg, så kysten var klar. Du gikk forsiktig på tå bortover til neste dør. Akkurat idét du skulle til å lukke opp døren, hørte du en mørk stemme bak deg. ''Hvem er du? Har du en avtale?'' sa stemmen, og du skvatt så du hoppet opp. Hva skulle du gjøre nå? Du måtte finne på en unnskyldning, fort. Du snudde deg nølende og så på personen som stod bak deg. Det var en stor, mørk mann, og du kunne se det var noe veldig kjent med ham. Plutselig merket du hvem det var, det var jo Kenny Hamilton! Du freaket helt ut, du hadde just sett Kenny, og glemte alt om hvilken situasjon du egentlig var i.


Hva skulle du gjøre? du måtte finne på en god unnskyldning før han spurte om noe mere. ''uhm, jeg er DN, jeg skal møte Justin Bieber'' sa du fort. Kenny så tvilende på deg, men sa tilslutt: ''Okei, følg meg'' han åpnet døren, og du smatt inn. Du kom rett inn i en lang korridor med mange hvite dører. Du fulgte Kenny nesten helt til enden av korridoren, og stoppet ved siden av han. Han fant fram en nøkkel, og låste opp døren. Han vred nøkkelen rundt, og tok den ut igjen. 


Hjertet ditt hoppet opp og ned, hodet ditt snurret rundt og rundt. Du skulle møte selveste Justin Bieber! 

Kenny åpnet døren, og ga deg et tegn til at du skulle gå inn. Du tok ett skritt fram, inn døren. Du var offisielt i samme rom som Justin Drew Bieber. 

sorry for litt kort del, men har det litt travelt nå, skal i bursdag! Så jeg legger ut neste del når jeg kommer hjem (hvis dere er flinke og kommenterer)



Hva tror dere skjer videre? Mere?

-Amalie ♥




Kommenter her

4 Kommentarer

27.aug.2011 13:47

Hei!

Håper det er greit for dere at jeg har med litt bilder i historien, slik at det ikke blir så forferdelig mye tekst liksom, også blir det lettere å forestille seg hvordan tingene er o.s.v.

Du satt nøkkelen i nøkkelhullet, og vridde om. Du lukket øynene og lukket opp døren. ''Velkommen til ditt nye hjem, DN!'' sa du til deg selv, og åpnet øynene.

-----------------

Du ble så glad over at du endelig hadde fått din egen leilighet, du sprang inn og så deg rundt ? Helt perfekt! Du begynte å pakke litt ut, og hadde på høy musikk. Du elsket å designe og innrede, så du koset deg med det i noen timer, før du ble fornøyd med resultatet.


Du tok opp macen din, og logget deg inn på facebook. Du tok bilder av det nye hjemmet ditt med webkameraet, og la de ut. Du gikk inn på twitter, og gjorde akkurat det samme, og så skrev sjekket du jo selvfølgelig Justins nyeste tweets. Han hadde skrevet at han var i studio, som ville si at han ikke var hjemme. Du søkte litt på nettet for å finne ut adressen hans, men den eneste adressen du fant, tilhørte plateselskapet. 
Du åpnet kofferten med klærne i, og fant noe du kunne ha på deg. 

Du ordnet deg litt på håret, og fant frem vesken din. Du hadde på deg et prikkete skjørt, med en hvit jakke over en rosa bluse. 


Du tok med deg et kart over hele Atlanta, og gikk ut. Du gikk bortover mot sentrum for å kjøpe deg litt mat etter den lange flyturen. Du fant en liten café og kjøpte starbucks og en baguett som du tok med deg videre. da du hadde gått gjennom ett par kvartaler, stoppet du foran et bygg. Du så oppover, helt til du så bygningens navn. Island Def Jam Records , stod det på bygningen. Du ble helt hyper og gal. Tenk om Justin fortsatt var i studio? Skulle du gå inn, eller vente utenfor?

Du gikk nærmere døren med store skritt. Det er nå, eller aldri, tenkte du og gikk inn døren. 

 

Hva synes dere?

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

4 Kommentarer

27.aug.2011 10:37

Hei!

Du fant ditt sete på flyet, og satt deg ned. Dette var starten på ditt nye, perfekte liv. Det var NÅ det begynte!

------------

Flyturen tok mye lengre tid enn forventet, det føltes som om den aldri ville ta slutt. Du lente deg mot vinduet og så ut. De kritthvite skyene var klumpete, og krøllet sammen. Før du kunne starte det nye livet ditt, måtte du gjennom himmelen, englenes verden. Du kom til å tenke på Justin Biebers sang, Down to earth. Den var så nydelig, og den passet egentlig litt til den situasjonen du var i nå. Du sang gjennom sangen inni hodet ditt, om og om igjen. Du kunne hele teksten, som om det var din egen.

Det var da du ble inspirert til å skrive din egen. Du fant fram penn og papir, og skriblet ned alt som surret inne i hodet ditt. Det var en genial måte på få ut det du hadde på hjertet. Alt du tenkte, alt du gjorde, alt du så.

Etter et par timer med mye skriving, tenking og hard jobb landet flyet. Du gikk ut av flyet, stolt og med hevet skuldre. Du hadde just skrevet din første sang, helt på egenhånd.

Da var det bare å finne koffertene dine, og ta en taxi til leiligheten din, så var det gjort. Da var det nye livet ditt offisielt startet.

 

Mens du satt i taxi'en tok du opp mobilen fra sekken din, for å sende melding til foreldrene dine og vennene dine. Du savnet dem allerede, men det skulle ikke stoppe deg i å leve livet ditt.

 

Taxi'en stoppet, og du hoppet ut. Du trakk inn frisk luft. Husene rundt deg var hvite, og store med store, grønne hager. Dette kunne du fort venne deg til. Du gikk litt bortover gaten, helt til du fant der hvor leiligheten din var. Du kom til enden av gaten, og der var det et brunt hus med tre etasjer, mange vinduer, og slik som det så ut som, var det fire leiligheter og én veranda i hver etasje. Dette var en perfekt boplass for deg!

Du gikk tilbake til taxi'en, tok med deg koffertene dine og gikk tilbake til det nye hjemmet ditt igjen. Magen din snurret som en karrusell, rundt og rundt. Du var så spent som du aldri før hadde vært. Du satt nøkkelen i nøkkelhullet, og vridde om. Du lukket øynene og lukket opp døren. ''Velkommen til ditt nye hjem, DN!'' sa du til deg selv, og åpnet øynene. 



Mere?

Amalie - bieberizme@hotmail.com





Kommenter her

1 Kommentarer

26.aug.2011 19:36

Hei!

 

Var det virkelig Victoria som lå der? Tenk om det ikke var det? Tenk om det var en 50 år gammel pedo som lå der. Du grøsset av tanken. Du gikk nærmere senga, og for hvert skritt du tok, føltes det som om du gikk ett skritt nærmere døden. Okei, DN. Dette går bra. Du er ikke en liten reddpyse, dette skal jeg klare, sa du til deg selv, og tok tak i dynen. Én, to tre! Du dro den vekk, og der lå...

--------------

 

...Victoria. ''ååh, serriøst, du må slutte med de derre prankene dine! Aner du hvor redd jeg var eller?'' sa du i lettelse over at det faktisk var Victoria som lå der, og ikke denne gamle pedoen som du hadde fryktet.


 

 

''sorry da, men det ble jo så kjedelig, vi har jo bare noen få timer igjen før du drar, kan vi ikke gjøre noe fint sammen?'' spurte Victoria med den søte englestemmen sin. Du kunne jo ikke bli sur på henne nå, du måtte jo bare si ja.



* Neste dag *

 

Du sto foran speilet på rommet ditt. Der så du den nye jenta som skulle fortsette livet ditt. Det var den nye deg.

  (Imagine-outfit)

 

Du lukket igjen alle kofertene dine, og løftet dem opp. Nå var du klar. Du var klar til å starte et nytt liv, et nytt liv med fart og spenning. Du bærte de ned til gangen, og gikk ut for å sette deg i bilen. Du så ut av vinduet hele veien på bilturen til flyplassen.Du kom til å savne den norske skogen, fjellene, blomstrene - ja, stortsett alt! Bilen stoppet, og dere var fremme. Tenk, du skulle bo ett helt år i USA. Det kriblet i magen din, du hadde aldri vært så spent før. 

 

''Ta vare på deg selv, DN'' sa moren din til deg, og var full av tårer og snufset. ''aww, slapp av mamma, det skal nok gå bra!'' sa du og ga henne en stor klem. Du holdt hardt rundt henne, dette kunne være den siste klemmen på ett år. Stine og Victoria var også der for å ta farvel med deg. Du gikk bort til dem og pratet litt med dem , for det var ennå en liten stund til flyet ditt boardet. 

''Dere kan jo alltids komme å besøke meg da, eller, dere MÅ komme å besøke meg ihvertfall én gang!'' sa du og la til en liten små-falsk latter. Det gikk nesten ikke an å være glad på dette tidspunktet. Du kom til å savne dem så fryktelig mye. 

 

Dere hørte på høytallerne at flyet ditt skulle boarde om 5 minutter, og at du måtte gjøre deg klar. 

Du ga alle store klemmer, og vinket til dem før du småløp bortover til gaten din. ''Hils JB fra meg da!'' kunne du høre Victoria rope etter deg. Du fniste litt for deg selv, før du snudde litt på hodet og viste henne tommelen. 

 

Du fant ditt sete på flyet, og satt deg ned.

Dette var starten på ditt nye, perfekte liv. Det var NÅ det begynte!


Hva synes dere? Mere?

5 kommentarer, så legger jeg ut del 8♥

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

6 Kommentarer

24.aug.2011 21:38

Hei! 

Her er del 6 av historien, 5 kommentarer så legger jeg ut neste del♥

 

Rommet var helt tomt, ikke én eneste lyd å høre. Det var så stille at du kunne høre gressloppene klirre utenfor. Hvor i huleste er Victoria?! Ropte du inni hodet ditt, mens en stor skrekk fylte kroppen din.

---------------------

''Victoriaaaaa?!'' ropte du uten å få svar. Det måtte da være litt begrenset med hvor mye drama du kunne tåle på én dag? Først fikk du vite om språkreisen, så fikk du vite at du skulle bo i nærheten av JB, så leser du at han er en player, så drar bestevennen din og sluttet alt belieber greia, og nå er Victoria borte. Hva var det neste?

 

Du gikk oppgitt opp på rommet ditt igjen. Du åpnet døren, og til din store forskrekkelse, så lå det noe under dyna og snorket. ''Victoria?'' hvisket du forsiktig.

 

''Serriøst Victoria! Det er ikke artig, hvis du skal være sånn, så kan du værsågod å dra hjem!'' sa du strengt. Ingen reaksjon.

Var det virkelig Victoria som lå der? Tenk om det ikke var det? Tenk om det var en 50 år gammel pedo som lå der. Du grøsset av tanken. Du gikk nærmere senga, og for hvert skritt du tok, føltes det som om du gikk ett skritt nærmere døden. Okei, DN. Dette går bra. Du er ikke en liten reddpyse, dette skal jeg klare, sa du til deg selv, og tok tak i dynen. Én, to tre! Du dro den vekk, og der lå...




Hvem tror dere ligger under dyna?

Mere?♥

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

6 Kommentarer

24.aug.2011 21:00

Hei!

5 kommentarer, så legger jeg ut ny del!;)


Du leste det høyt, og du kunne se Stines ansiktsuttrykk. Det var ikke glad lenger, for å si det sånn.

''Kødder du med meg nå eller?! Fy Faen, jeg...''

---------


...Hater han! Han er blitt en helt annen person! Det er ikke DEN Justin vi kjenner, det er en helt fremmed gutt det står om her. Jeg er SÅ ute av denne 'Belieber' greia ass!'' sa Stine og gikk ut av huset. Du ble utrolig skuffet på henne, nesten som om du ble litt sint på henne faktisk. Det var jo sikkert bare et rykte!

 

Victoria lå der fremdeles på sofaen, så du gikk opp på badet og så deg selv i speilet.

Det lange, brune, bølgete håret ditt lå langs skuldrene dine. Mascaraen din var overalt rundt øynene dine. Blusen din var full av tomat-flekker fra pizzaen. Du hatet livet ditt! Det kjedelige, normale hverdagslivet til en ordentlig nordlending. Sove, spise, skole, spise, trening, lekser, spise, sove. Det var som å gå på en militærskole. Jo mere du tenkte over det, jo mere gledet du deg til å flytte til Atlanta.

 

Du kjente at kriblingen begynte å komme. Det var bare to dager igjen til du skulle flytte langt bort, fra alle du kjente. Du skulle starte et helt nytt liv. Du skulle starte helt om igjen. Viske bort alle tabbene, og starte på nytt med blanke ark. For en fryd!

 

Du stelte deg helt ferdig og gikk ned til stuen hvor Victoria lå og sov, trodde du. Det var ingen Victoria å se. Rommet var helt tomt, ikke én eneste lyd å høre. Det var så stille at du kunne høre gressloppene klirre utenfor. Hvor i huleste er Victoria?! Ropte du inni hodet ditt, mens en stor skrekk fylte kroppen din. 


Hvor tror dere Victoria er? ;O

Mere?♥

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

1 Kommentarer

24.aug.2011 15:36

Hei!

Sorry for at det er litt kort del, men har det ganske travelt nå, er nettop kommet hjem fra skolen, og nå har jeg snart fotballkamp. Legger ut en ny del til dere når jeg kommer hjem;)

Du gikk inn på en sladderside, og fikk et stort sjokk da du så overskriften på den mest omtalte artikkelen.

---------------

Du satt helt i sjokk. Du kunne bare ikke fatte det du nettop hadde lest. Skulle du tro på det, eller ikke? Det kunne jo hende at det bare var et teit rykte. 


Du prøvde å ikke tenke mere på det, og fortsatte å se på filmen. 


Da filmen var ferdig prøvde dere å vekke Victoria, men det var nesten helt umulig - hun sov som en stein! Du og Stine begynte å rydde opp etter dere, for det så ikke ut.

 

''Du, Stine? Det er noe jeg må vise deg'' sa du til slutt, for du klarte ikke å holde deg lengre. Du ville vite hva de andre trodde om saken. Du letet fram macen din igjen, og fant frem nettsiden:

''Justin Bieber er en player!

 

Etter det nylige bruddet med Caitlin Beadles, skal Justin ha flørtet med samtlige jenter. Ifølge en kilde skal Justin ha vært i et forhold med Selena Gomez, som varte i to dager, og nå skal han visst være sammen med en jente som heter Jasmine. ''

Du leste det høyt, og du kunne se Stines ansiktsuttrykk. Det var ikke glad lenger, for å si det sånn.

 

''Kødder du med meg nå eller?! Fy Faen, jeg...''


 

Hva tror dere Stine skal si?


Mere?

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

2 Kommentarer

22.aug.2011 22:01

Heei! Her kommer del 3 av historien! Sorry for at det ikke er noen bilder eller noe sånt, blogger fra mobilen...


"Ååh, hvem er det som er misunnelig nå?" sa du og tok tak i én av sofaputene, og startet en putekrig. Fjær og latter fyllte rommet, idét foreldrene dine kom gående inn døra. "Jeg ser at dere har det artig" sa moren din, og fortsatte inn på kjøkkenet etter faren din. "okei, det der var bare flaut!" sa Stine, og dere braste ut i latter. Foreldrene dine kom tilbake inn i stuen igjen, med jakke og sko på. "Hvor skal dere? Kom dere ikke nettop hjem?" spurte du dem. "jo, men vi ser at dere har det så artig, og så er det så lenge siden dere har hatt en ordentlig jentekveld, så vi tenkte at vi like godt kunne dra ut igjen, så får dere huset for dere selv!" sa faren din mens de gikk ut av huset. Dere koste dere resten av kvelden, med film, pizza, brus og potetgull. Victoria hadde sovnet, Stine var helt oppslukt av filmen, og du satt der i dine egne tanker. Tenk at du skulle flytte! Helt, helt alene. Langt, langt bort. Du tok frem macen din, og surfet litt på nettet. Du prøvde å finne ut om Justin skulle ha en verdensturné dette året, eller om han skulle være i atlanta. Du måtte jo være ihvertfall LITT forberedt. Slik som du forstod, skulle Justin ha en liten turné i sør-amerika, men det gjorde jo ikke noe. Da hadde du resten av året på å treffe han! Tenk hvor kult det hadde vært om JEG ble den fremtidige mrs. Bieber! tenkte du.Du gikk inn på en sladderside, og fikk et stort sjokk da du så overskriften på den mest omtalte artikkelen.

Hvis det kommer mange kommentarer, så legger jeg kanskje ut del 4 litt senere, eller før jeg drar på skolen i morgen!:)

- Amalie - Bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

7 Kommentarer

22.aug.2011 19:10

Heei!

Først må jeg bare si tusen, tusen takk for kommentarene på forrige del, setter stor pris på det♥


''Du har vel ikke tenkt å forlate meg? La meg være igjen her i Norge, uten venner, i ett helt ÅR?'' spurte Stine trist, og felte en liten tåre.

Du hadde jo ikke tenkt på det. Du hadde ikke tenkt på hva alle andre kom til å føle, du hadde bare tenkt på deg selv. Åh, for en selv-egoistisk person jeg er! Herregud, at det går an! Jeg kan jo ikke bare reise fra Stine! Hva skal jeg gjøre? Tenkte du.

------------------------- 

''Stine, du vet jo at det er dette som er min drøm! Jeg vet at det kommer til å bli et langt år, og at vi kommer til å savne hverandre, men det er bare én gang i livet jeg får oppleve dette! Hvis du virkelig er min bestevenn , så burde du være glad på mine vegner. Prøv i det minste, vær så snill Stine! For min skyld'' bønnfalt du henne. Hun ble helt stum, og strakte ut armene for å gi deg en stor klem. Du holdt hardt rundt henne. ''Jeg kommer til å savne deg, DN''



* Neste dag *

Du hadde besøk av Stine og Victoria. De skulle sove hos deg i to dager, siden det kom til å bli lenge til neste gang du så dem igjen.

Som vanlig, pratet dere om Justin Bieber. Dere vare gale beliebere, rett og slett! ''heeey, vent nå litt.. Atlanta sa du?'' sa plutselig Victoria, og stoppet musikken. ''Ja, hvordan det?'' svarte du, og så ut som et spørsmålstegn. ''Jaa, er det ikke der Justin bor da?''..''Serriøst? Neei, er du helt sikker? '' spurte du skeptisk. Victoria brukte bestandig å lure deg, og finne på alt slags mulig tull. ''Ja, tror du jeg kødder med noe sånt? Bare se her da!'' Sa Victoria alvorlig, og viste deg Wikipedia-siden om Justin, der det blant annet stod hvor han bodde. NÅ trodde du på henne. ''Herreguuuuud, jeg skal bo i samme by som Justin Drew Bieber!'' ropte du glad og hppet opp og ned. Du sprang ned i stuen for å fortelle det til foreldrene dine, men de var ikke der. De måtte være ute å handle eller noe sånt, tenkte du.

''Nå blir det parteyyyyyyy!'' skrek du, og sprang rundt i huset som en galing for å ordne masse ting. Du var i et merkelig humør. Du hadde aldri oppført deg slik før, og du hadde ALDRI vært så glad før! Men så var det jo ikke så rart da, du skulle jo flytte til samme by som Justin Bieber.

Stine og Victoria kom gående sakte ned trappen, stoppet nederst, og så rart på deg. ''Serriøst DN, chill litt da! Det er jo ikke akkurat sånn at du kommer til å bli kjent med han eller noe, det er ikke sikkert du ser han engang. Du trenger ikke å overdrive, og gni det inn i fjeset vårt for å få oss sjalu.'' Sa Stine, og la til en liten latter. 



♥Hva synes dere? Mere?♥

Rundt 10 kommentarer, og jeg legger ut del 3 i kveld!

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

11 Kommentarer

22.aug.2011 14:48

Hei!

Her kommer første del av historien! Den heter Somebody to love. takk for alle forslagene til tittelen! Er ikke sikkert at jeg tar med alle navnene, men noen har jeg tatt med:) Og husk at jeg ikke legger ut neste del før dere har kommentert. Setter utrolig stor pris på tilbakemeldinger, og tips til hva som kan skje o.s.v. Uansett, enjoy;*


Du lå på sengen din og hørte på Ladies love me og sang av full hals. Du hoppet opp i sengen og begynte og danse i tillegg. Du var i skikkelig festhumør av en eller annen rar grunn. ''DN, kommer du ned og spiser middag snart eller?'' ropte faren din nedenfra. ''Jada, gi meg 2 minutter!'' ropte du tilbake og sprang inn på badet. Du så ikke ut. Du ordnet litt på håret og gikk ned på kjøkkenet for å spise. Du satt deg ned og begynte å spise. Du så at moren og faren din kommuniserte med hverandre på en rar måte. De så skikkelig nervøs ut, og vekslet mange blikk. ''Hva er det med dere?'' spurte du. ''eh..ehm, jo du skjønner, det er noe vi må fortelle deg, DN'' svarte moren din på en litt stresset måte. Du tenkte på alt et verste. Hva kunne det være?

 

''Vi har bestemt oss for at du skal få lov til å dra til USA og studere i 1 år'' sa faren din fort for å få det overstått. ''HVA?'' ropte du ut. Du ble sittende med stor, åpen munn ? helt sjokket. Du hadde drømt om å dra helt til USA for å studere i mange år. Du ville ha litt fart og spenning i livet ditt. Noe av det helt motsatte enn det kjedelige livet her i Norge. Munnen din forvandlet seg fra et gap, til et stort smil som bredde seg fra øre til øre. Foreldrene dine virket veldig lettet igrunn. Hva hadde de ventet? De visste jo at dette var din store drøm, hvorfor var de så nervøs da?

 

''men, det er ikke i Seattle som du ønsket, det er i Atlanta'' sa moren din, som om hun hadde lest tankene dine, og skjønte hva du tenkte. Atlanta? Nei, hun måtte ha sagt feil. ''Hvorfor akkurat der?'' spurte du og så spørrende på foreldrene dine. ''Fordi vi turte ikke å sende deg til en helt ny plass, der du er helt ukjent, og siden vi har bodd der før, så tenkte vi at det ble bedre å dra dit. Så hvis du går deg bort, så ringer du bare oss, så hjelper vi deg med å finne veien tilbake!'' sa faren din glad. Foreldrene dine hadde bodd der før du ble født. De møtte hverandre der når de var og studerte der faktisk. Stedet betydde mye for foreldrene dine, og snart kom det til å bety mye for deg også.

 

Du sprang opp på rommet ditt og ringte til bestevennen din, Stine, med en gang dere var ferdig å spise. ''Hei'' sa en lys og glad stemme i den andre enden. ''Stine, du kommer aldri til å gjette hva jeg jeg nettopp fikk vite! Kommer du bortover?'' før du rakk å legge ned telefonen, banket det på vinduet. Du kunne se det røde, lange håret hennes i speilbildet. Det var Stine! Du gikk og åpnet vinduet, og dere satt dere ned på sengen din. ''Serriøst? Ett helt ÅR?!'' sa Stine, og var fortsatt i sjokk. Den glade stemmen hennes var ikke glad lengre. Det skjeve smilet hennes var borte, og øynene var blanke. ''Du har vel ikke tenkt å forlate meg? La meg være igjen her i Norge, uten venner, i ett helt ÅR?'' spurte Stine trist, og felte en liten tåre.

 

Du hadde jo ikke tenkt på det. Du hadde ikke tenkt på hva alle andre kom til å føle, du hadde bare tenkt på deg selv. Åh, for en selv-egoistisk person jeg er! Herregud, at det går an! Jeg kan jo ikke bare reise fra Stine! Hva skal jeg gjøre? Tenkte du.



♥Hva synes dere? Mere?♥

(BTW; Justin kommer inn i historien litt senere, blir liksom ikke noe spennende hvis han skal være med helt fra del 1)

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

7 Kommentarer




hits