Søk i bloggen

Oversett bloggen

Kontakt oss










29.jun.2011 17:34

Du nikket og han gikk inn på kjøkkenet for å svare. Du sukket og la deg ned på senga. Nok en gang.....avbrutt.



Justin snakket en stund i telefonen, mens han gjorde det så du deg rundt i rommet. Det var virkelig stort, nok til at minst 5-6 personer kunne bo her. Utsikten var bare helt nydelig, de store vinduene som er ute ved heisene viste utsikten mot byen, mens de på rommet ditt viste utsikten mot en nydelig strand. Justin kom ut fra kjøkkenet opptatt av iPhonen sin og du snudde deg tidsnok til å kræsje borti han slik at han mistet den i gulvet. "Ops, sorry sorry" sa du og plukket opp iPhonen. I det du skulle gi den til han så du at skjermen var knust. Du ble helt rød i trynet. "Nei nei, du det er ikke så farlig jeg kjøper bare en ny en senere" sa han og smilte. Han merket at du var veldig rød i ansiktet og lo "Seriøst det er ikke så farlig." sa han og ga deg en klem. "Nå har du offisielt møtt min klønete side, jeg tror du kommer til å se en del av den" sa du og smilte. Justin lo litt og så ut av vinduet, "Vil du bli her å slappe av eller vil du bli med på en liten omvisning i byen?" spurte han med blikket fortsatt ut av vinduet. "Jeg blir gjerne med ut til byen, jeg kan slappe av når som helst men vil bli kjent med området så fort som mulig" sa du og begynte å åpne bagasjen din for å finne klær som du kan skifte til. "Okey, jeg drar en tur hjem så hva om jeg henter deg om en halvtime nede i lobbyen?" spurte han og så på deg. "Avtale" smilte du.


En halvtime senere sto du i lobbyen og ventet på Justin. Det var både familier, vennegjenger og kjærestepar overalt. De fleste av folkene som var der var de samme som satt der da du og Justin entret hotellet tidligere. Selv om du kjente at noen fortsatt satt og hvisket og stirret på deg, merket du at det var færre enn i stad. Du hadde tatt på deg nytt sommer antrekk som du hadde kjøpt like før du reiste hit til USA:

 

 

Du kjente at det kriblet i magen da Justin kom inn i hotellet og så etter deg, og da han fikk øye på deg smilte han. Du gikk bort til han og ga han en klem, "Hei" smilte du. "Heisann, klar til å gå?" spurte han og fortsatt smilende. "Jepp" svarte du og kjente at sommerfuglene i magen fløy som gale i det han tok hånden din og leide deg ut til bilen sin.

 

- Vet det ikke er så spenndene nå, men det blir bedre etterhvert (:
Grunnen til at jeg ikke har skrevet nye deler på lenge er at jeg har hatt problemer med netterverket mitt, noe jeg ikke fikk fikset før i går. Så nå kommer det nye deler på historien hver dag ;)


- Jenny






Kommenter her

4 Kommentarer

22.jun.2011 20:53

"Ehe, awww tusen takk! Du er verdens beste!" sa du og ga han en stor klem.




Dere gikk inn på hotellet side ved side. Du kjente raskt alle blikkene som så på dere i det dere gikk bort til resepsjonsdisken. Du snudde deg for å se om det bare var deg som var paranoid, men nei det var sant, folk hvisket og kastet små blikk på dere. Det som ut som Justin ikke la noe særlig merke til det, så du bestemte deg for å ignorere det. ?Hva kan jeg hjelpe dere med?? spurte damen bak disken. ?Jeg vil gjerne sjekke inn på et av de beste og største rommene her? sa Justin og smilte et flørtende smil til deg. Damen bak disken smilte lurt til deg, og du kjente at du rødmet lite. Justin la merke til det og fniste litt. ?Javel det blir 200 dollar? sa damen etter å ha tastet noe på pc-en. ?Jeg betaler det med kort? svarte Justin.

Heisen plinget i det den stoppet på 10 etasje. Sakte gikk dere bortover en stor gang, med store vinduer som avslørte et ganske så nydelig utsikt mot byen. ?Woow? hvisket du. Det var visst en travel dag der nede bilene tutet, menneskene fortet seg over veiene og de store Billboardene lyste stort og viste masse nytt fra kommende konserter til de beste restaurantene i byen. Plutselig hadde du på følelsen av at denne turen ikke kom til å bli like verst som du hadde forventet. ?Her er det, rom 114? sa Justin og åpnet døra til et rom. Du småløp til rommet, og stoppet ved døråpningen. ?Woooow? sa du og gispet. Rommet du skulle bo på var like fancy som de rommene du så i filmer.





Justin trillet bagasjen din inn på rommet, mens du kom inn og lukket døra bak deg. ?Så hva syntes du?? spurte han mens han smilte. ?Det er helt perfekt, tusen takk igjen.? sa du og ga han enda en klem. Da du trakk deg tilbake møtte du øynene til hans. Nok en gang ble du fortapt i dem. Han lente seg nærmere og nærmere. Nå var han så nær at du kunne kjenne den søte pusten hans kile deg på nesa. Akkurat i det leppene deres møttes, ringte Justins mobil. Han trakk seg unna og så på displayet. Med et kjapt blikk så du at det sto Pattie. ?Sorry, jeg må ta denne, men er straks tilbake.? sa han. Du nikket og han gikk inn på kjøkkenet for å svare. Du sukket og la deg ned på senga. Nok en gang.....avbrutt.






Kommenter her

4 Kommentarer

19.jun.2011 11:57

Hei!

 

Ja, det er bare å ta kontakt om du vil skrive del 11 av historien ! :)

 

Grunnen til at jeg ikke skal skrive den selv, er fordi jeg ble jo syk, og da orker jeg ikke å skrive på historien..

Men, jeg tenkte også at jeg skal begynne med at leserne kan skrive på historien, slik at det blir variasjoner, og tror historien blir artigere på den måten <3

 



Vil DU skrive på historien?? :D

 

Amalie - bieberizme@hotmail.com




Kommenter her

0 Kommentarer

14.jun.2011 07:52

Hei! her kommer del 10 av historien:

 

" *dittnavn*, du kan reise hjem i dag. Bare skriv under på disse papirene først." sa en lys damestemme. Du så opp og så en lang, tynn dame med kort, brunt hår med hvite klær. Åh, flott. For første gang i livet ditt skjedde det noe som faktisk var positivt, og så var det noen som måtte ødelegge alt! Tenkte du. Du svarte ikke sykepleieren, men tok bare imot papirene, skrev under og ga dem tilbake. "takk! Du kan bare gå når du føler for det. Skulle det være noe, er det bare å ta kontakt." sa hun og gikk ut. Piiiiinlig, tenkte du.

"såå, har du noen tanker om hvor du har lyst til å bo da?" spurte Justin etter noen tause minutter. Du tenkte deg godt om, før du svarte "hmm, tjaa, jeg vet ikke helt. Det blir jo kanskje litt dumt å bare flytte inn hos en gutt jeg nesten ikke kjenner....kanskje jeg bare skal finne meg et hotell eller noe?" ,, "jaa, når du sier det, så høres det jo litt sånn freaky ut. Men jeg kan jo hjelpe deg med å finne et fint hotell i nærheten da, siden jeg er kjent her. Men du må love meg at vi ikke mister kontakten! Lov meg det! Vi må være sammen hver dag! Og hvis jeg prater litt med mamma, så er jeg sikker på at du er velkommen til å overmatte når du vil." sa han, og ble helt gira og kom opp med mange rare idéer. "jada, jada! Ta det med ro. Vi får ta det som det kommer" sa du glad og reiste deg opp fra sengen.

Justin tok deg i hånden, leide deg ut av sykehuset og bortover til hotellet. "Da er vi fremme! Dette er det beste hotellet i hele USA! Eller, i hvertfall i hele AtlantA.." sa Justin da dere var fremme. Du begynte å fnise litt. "Og det tror du JEG har råd til?",,Han så bort på deg og virket litt overrasket. "Du trodde vel ikke at jeg hadde tenkt å føre deg til det dyreste hotellet, og forvente at DU skulle betale? Jeg tror du må ha slått hodet ditt ganske hardt! Hahaha, selvfølgelig skal JEG betale for deg!" ,, "ehe, awww tusen takk! Du er verdens beste!" sa du og ga han en stor klem.

 

bieberizme@hotmail.com





Kommenter her

3 Kommentarer

12.jun.2011 12:59

Hei! Sorry hvis det er litt vanskelig å lese, jeg er jo på hytta nå så derfor blogger jeg fra telefonen!

"visst hva?" avbrøt han og kom gående tilbake til deg. Du fortsatte. "hadde du bare visst hvem jeg egentlig er...hadde du bare visst hvordan livet mitt er. Hadde du bare visst det, hadde du vært en av dem, du også!"
"en av...hvem?" spurte han forsiktig. "hvem?! Skjønner du ingen ting eller? Jeg trodde du... altså....Hvis du prøver å virke sjarmerende, kul, kjekk, vidunderlig, søt, modig eller noe slikt, så funker det ikke!",,Han ble rød i kinnene og så ned. "synes du virkelig st jeg er sjarmerende, kul, kjekk, vidunderlig, søt og modig?" spurte han, og lyste opp som en engel. "eh....altså...da jeg så deg på tv igår, hatet jeg deg. Men da jeg møtte deg på flyet var du en helt annen person enn den alle tror du er! Da jeg så inn i øynene dine for første gang, banket hjertet mitt så fort at jeg trodde jeg skulle dø. Du er en fantastisk person, Justin!" Han så opp på deg og ga deg et flørtende smil. Du ble egentlig ganske lettet, så du pustet ut og smilte tilbake. Plutselig merket du at Justin nærmet seg deg mere og mere for hvert sekund. Du så på leppene hans. De var røde og glinset av solen som skinte inn gjennom det ene vinduet. Justins lepper var bare 5 cm unna dine, og du lukket øynene forsiktig...



Kommenter her

0 Kommentarer

09.jun.2011 21:17

"ok, jeg heter....


..Barack Obama!!" Sa han, og nærmest fikk latterkrampe. "serriøst, det er ikke noe artig! Jeg vil vite hva du heter!" sa du, for nå begynte du å bli litt lei. "kjære deg, jeg har jo sagt det. Jeg heter Justin, og du heter...?"
" *dittnavn*, men hvorfor er du her da? Har ikke du andre ting som er mye viktigere?" Sa du til slutt, for du orket ikke å krangle nå siden du var så sliten.

"Da jeg så deg ligge på bakken syntes jeg så synd i deg? Spesielt da jeg fikk høre om faren din.. Det må være hardt å gå gjennom noe slikt, så jeg tenkte du kanskje ville at jeg skulle dra sammen med deg på sykehuset, men hvis du bare skal være sur så kan jeg jo bare......gå?" sa han, og reiste seg opp fra stolen. "Nei, vent. Ikke gå! Det var ikke meningen å virke sur eller noe, men som du sa, det er hardt å gå gjennom alt dette. Hadde du bare visst..."



<3




Kommenter her

7 Kommentarer

06.jun.2011 15:08

*noen timer senere*

 

Du våknet og så deg rundt. "hvor er jeg?" spurte du deg selv. "du er på sykehuset..du besvimte på flyplassen og slo hjernerystelse." sa en myk, men mørk stemme. Du skvatt, og vridde hodet rundt for å se hvem som pratet til deg. Du fikk tusen sommerfugler i magen når du så hvem som satt der.

Det var...åh, hva var det nå han het igjen? Det plagde deg at du ikke visste navnet hans. Du prøvde å tenke etter alt som hadde skjedd, men klarte ikke å huske at han hadde sagt navnet sitt. Da kom du på at du hadde jo heller ikke fortalt ham navnet ditt.

"Hva heter du?" spurte du forsiktig, og så opp. "my name is Bieber. Justin Bieber" sa han og prøvde å etterligne James Bond. Dere begynte å flire begge to, men plutselig stoppet du og ble alvorlig. Justin Bieber?! Det kunne da umulig være han! Justin Bieber var jo en drittsekk som ikke tenkte på andre enn seg selv.

"hva er det?" sa Justin og så spørrende på deg. "Svar meg helt ærlig på dette spørmålet: hva heter du? Altså, hva er ditt egentlige navn?" sa du, siden det umulig kunne være selveste Justin Bieber.
"okei, vil du at jeg skal svare helt ærlig...?"
"Jaaa?"
"ok, jeg heter....



Litt kort del, men det kommer jo mange deler i dag..

 

Neste del legger jeg ut når jeg har fått minst 10 kommentarer!

 

<3




Kommenter her

10 Kommentarer

06.jun.2011 07:45

Hei!

 

Da har jeg bestemt meg for å ha en liten ''historie-maraton'' i dag.

Det vil si at det kommer MANGE deler av historien, MEN før det kommer en ny del må jeg få f.eks. 20 kommentarer på den forrige o.s.v. 

hvis dere skjønner...er litt vanskelig å forklare. hvis det er noen som ikke skjønner det, kan du bare spørre meg om det du lurer på, på facebook, mail, msn eller noe sånt:)

 

bieberizme@hotmail.com

facebook.com/bieberizme


<3





Kommenter her

2 Kommentarer

05.jun.2011 16:05

''er det noe galt? Du er jo helt likblek i ansiktet!'' spurte damen alvorlig. Før du rakk å svare, datt du sammenned på bakken og alt ble helt svart. Mange mennesker hadde samlet seg rundt deg og lurte på hva som foregikk. Du hørte sirener fra det fjerne, og kjente en varm hånd som strøk deg på kinnet. ''ta det med ro, det skal gå bra'' sa personen beroligende. Det var noe kjent med stemmen, du hadde hørt den før, men hvem var det? Du ville lukke opp øynene og reise deg opp, men du var helt borte og det verket i kroppen hver gang du rørte en muskel. Nå merket du noe som blinket voldsomt mye, og det var skikkelig irriterende. Du tenkte med en gang at det måtte være de paparazziene som du hadde sett tidligere på flyplassen. Hva i huleste gjorde de her? Og hvorfor tok de bilder av deg? Du skulle akkurat til å åpne munnen og be dem stikke av da to sykepleiere løftet deg over på en båre og tok deg med inn i sykebilen. Du overhørte en av sykepleierne som snakket med noen. Det må ha vært flyvertinnen og en gutt.

''altså, faren hennes er på sykehus og er døden nær. Ellers er det ingen andre i USA hun kjenner.'' sa flyvertinnen. ''utenom meg!'' la gutten kjapt til. Sykepleieren ga et rart blikk til gutten og sa. ''deg? Reiste hun hit sammen med deg eller?''

''nei, men vi satt ved siden av hverandre på flyet. Vi snakket sammen med hverandre, og avtalte at vi skulle møtes og så videre..men hun sa ikke hva hun het.'' forklarte gutten. Da du hørte det skjønte du alt. Det var jo den søte gangsteren som flyvertinnen kalte for ''vennen'' din. Det var han som hadde strøket deg på kinnet og fortalt deg at alt skulle gå bra. Det var jo selvsagt HAN! Tenk at du ikke hadde klart å finne det ut før...

''ja, hva venter vi på? Skal du være med eller ikke?'' kunne du høre en av sykepleierne si. Du hørte noen som gikk inn i bilen, og før du visste ordet av det begynte hjulene på bilen å rulle...

 



Vil du ha meer??:)

 

<3




Kommenter her

2 Kommentarer

05.jun.2011 14:35

Hei!

 

Lurer på om det er noen som har lyst på del 6?

 

haha, veldig kort innleg i grunn...



Vil du ha meeer?

 

<3




Kommenter her

3 Kommentarer

05.jun.2011 13:23

 

"Jo, du skjønner det at......


faren din..han ligger desverre på sykehuset med voldsomme store skader. Han var på vei hit med motorsykkel for å hente deg, da en lastebil kjørte i ham. Jeg beklager så mye, * dittnavn*, men sjansen for at han overlever er desverre veldig liten.''

Du ble overasket og sjokket. Du hadde aldri trodd dette, og hvordan i alle dager skulle du klare deg alene i USA? Du felte et par tårer, for du ble jo selvsagt utrolig lei deg.

''hv...hvor sk...skal jeg bo da? Hvordan skal jeg klare meg alene i USA?!'' sa du og braste ut i tårer. Damen satte seg ned på benken ved siden av deg, og tok armen sin over skulderen din for å trøste deg. ''Jeg har pratet med vennen din, og du er hjertelig velkommen til å bo der! Men du kan jo alltids finne deg et billig hotellrom eller en liten leilighet eller noe, hvis du ikke vil bo hos vennen din da.'' forklarte hun.

Venn? Du kjente jo ingen i USA utenom faren din....Hvem kunne det være?

 

 

Sorry for litt kort del...neste del kommer om ikke så lenge:) hvis jeg får mange kommentarer da!


//random bilde jeg fant på weheartit.com//

 

Noen som vil ha mer?

Hva tror du skjer videre?





Kommenter her

1 Kommentarer

04.jun.2011 21:49

Du tok det som et ja, og begynte med en gang å tenke på hva du skulle ha på deg. ''Kan jeg få nummeret ditt?'' spurte han plutselig. ''ja, selvfølgelig!'' svarte du skikkelig gira, og begynte å ramse opp nummeret ditt. ''Vi går nå for landing, og ber alle om å feste setebeltene, takk.'' hørte dere en stemme si fra høytalerne. Du hatet å lande med fly, så du gruet deg voldsomt mye. Han så det på deg og tok tak i hånden din. Du følte en slags gnist når hendene deres berørte hverandre. Du ble helt varm, men holdt tilbake.

Flyet var landet, og det var på tide å forlate flyet. Du hadde overhodet ikke noe lyst til å ta farvel med den kjekke gutten du møtte på flyet. Du var så forelsket at du hadde helt glemt av hva han het. Du var egentlig ikke helt sikker på om han hadde sagt det heller, men du tenkte at det ble for teit å spørre i tilfelle han allerede hadde sagt det. Du fikk hentet kofferten din og begynte å se deg omkring. Du kunne ikke se faren din noen plass, men du så en mengde mennesker med kamera løpe rundt omkring. Du flirte inni deg, for de så utrolig teite ut alle sammen.

Tiden gikk og du begynte å bli lei av å vente, så du satt deg ned på en benk utenfor flyplassen. Tenk om han mislikte deg så mye at han ikke ville ha deg boende hos ham? Plutselig kom det en lang, tynn dame kledd i blåe og hvite klær gående mot deg. Hun så ut som en flyvertinne, men du var ikke helt sikker. ''unnskyld, er du *dittnavn *?'' spurte damen da hun var kommet helt bort til deg. ''jaa?'' svarte du spørrende. Du kom opp med alle de rareste idéene noen sinne om hva hun skulle si nå. ''jo, du skjønner det at...'





Sorry for kort del..

//Hva synes du?//

//Vil du ha mer?//

 

 

Blogges<3




Kommenter her

5 Kommentarer

04.jun.2011 15:58

Hei!

Hvis jeg får mange kommentarer, legger jeg ut del 4 og 5 og kanskje flere i dag!!:) 

 

Dagen var kommet, og det var på tide å dra. Du tok farvel med moren din og gikk ombord i flyet. Du skulle sitte på sete 11 C, som var ved vinduet. Du fant fort plassen din, og satte deg ned.Du var en av de første som gikk på flyet, så du tok frem ipoden din og slo på musikk. Du la deg godt til rette i stolen, og lukket øynene. Merkelig nok sovnet du. Mens du sov, kom resten av passasjerene ombord, og flyet var klar til å lette.

Du våknet av at noen satt seg i setet ved siden av deg. Det var en tynn gutt med hettegenser og caps. Førsteinntrykket ditt av han, var at han så ut som en gangster. En skikkelig søt gangster faktisk. Du rødmet bare ved tanken. Du skrudde av musikken, og tok opp boken for å lese. Merkelig nok sovnet du, forr plutselig våknet du med et rykk av at boken din falt ned på gulvet. Du bøyde deg ned for å ta den opp, og oppdaget en hånd. Det var den søte gutten som satt ved siden av deg, som hadde bøyd seg ned for å ta den samtidig som deg. Hendene deres berørte hverandre, og begge tok tak i boken. 

"Er det din?" spurte gutten og ga deg et flørtende blikk. Du så opp, og øynene deres møttes. Han hadde vakre, kastanjebrune øyner- verdens vakreste øyne! Du ble helt fortapt og stum. "Hallo?" sa han etter en stund. Du ble skikkelig flau, men svarte fort. "ehm, ja.."

Han ga boken til deg og tok av seg capsen. "såå, hvor skal du hen?" spurte han deg. "Å, jeg skal flytte til faren min i Atlanta jeg. Og hva med deg? Jeg mener, hvor skal du?" sa du litt sjenert, men inni deg var du veldig glad. "Jeg skal også til Atlanta, kanskje vi kan møtes en gang?" sa han helt likegyldig, men du brydde deg ikke. "Du mener.....en date?" han svarte deg ikke, men bare smilte. Han hadde det peneste smilet du noen gang hadde sett.

 


haha, bare et random bilde fra weheartit

 

Vet at det er litt kjedelig, og korte deler, men det blir mer spennende etter hvert, og det blir også litt lengre deler!!

 

//Vil du ha mer?//

 

Blogges<3





Kommenter her

3 Kommentarer

03.jun.2011 14:38

Hei!

...og tanken på youtube sensasjonen, Justin Bieber, gjorde det ikke noe bedre...



Moren din kom hjem, og så sjokkert på deg. Hun bare stod der med åpen munn før hun endelig klarte å si noe.

"Nå er det nok. Du drar til Usa i morgen, dette her orker jeg ikke mer. du får reise med fly til faren din" sa hun strengt, men du kunne se at hun hadde tårer i øynene. Foreldrene dine var skilt, og faren din bodde i USA. Du kjente egentlig ikke faren din så godt. Dere kom på en måte ikke helt overens med hverandre. Du glemte helt av at moren din stod der, og at du kanskje burde si noe, for du følte at det ble veldig pinlig. Du skulle akkurat til å si noe, men hun tok det første skrittet. "Det er vel greit?" sa hun, og nå hørtes det ut som om hun virkelig brydde seg. Du ble sint. Ikke visste du hvorfor, men du fikk et slags raserianfall.

"Aner du hvor dårlig gjort det er? å bare sende meg avgårde på et fly til en person jeg ikke har kontakt med? Jeg vil ikke dra! Da blir jeg heller her!"

Du sprang opp trappen og inn på rommet ditt. Du hadde aldri vært sur på moren din før, men du innså fort at du ikke hadde noe valg. Det beste for deg var å dra, enten om du ville det eller ikke. Du letet frem den store bagen din og så med et tomt blikk inn i den. Hvor lenge hadde egentlig moren din planlagt dette? Du visste jo ikke engang at foreldrene dine hadde kontakt med hverandre. Du åpnet klesskapet og slengte alle de krøllete klærne dine ned i bagen. Du gikk bort til sengen din hvor pcen din lå. Du slo den på og sjekket mailen din. Du hadde bare fått tre nyhetsbrev fra ulike reklamebyrå, noe du ikke brydde deg om. Som vanlig, velgte du å ikke gå inn på facebook og twitter, siden alt som skjedde der, handlet om deg(negativt). Du lukket igjen pcen din og la den øverst i bagen. Du følte en stor klump vokse i magen din. Tenk om flyet ditt krasjet? Eller faren din hater deg? Tenk om du ikke får noen nye venner og alt blir verre enn før? Hva skal jeg gjøre da? Tenkte du, og lukket igjen bagen.

Du la deg ned på sengen din og alt ble helt stille. Det var da du hørte at moren din pratet i telefonen. Du ble virkelig nysgjerrig, så du listet deg halveis ned trappen. Du kunne høre at moren din pratet med faren din. "Hør nå her, Kristian. Jeg vet at du ikke liker henne, men før eller senere må dere jo møtes. Hun savner deg sikkert, innerst inne og det er jeg sikker på at du også gjør. Jeg har allerede bestilt flybilett, og jeg regner med at *dittnavn* er ferdig å pakke..."

Du fikk en rar følelse inni deg når du hørte at faren din ikke likte deg. Din egen far. Nå hadde du ihvertfall ikke noe lyst til å dra.





Har desverre ikke tid til å rette eventuelle skrivefeil akkurat nå, sorry!

 

//Vil du ha mer?//

Blogges<3




Kommenter her

1 Kommentarer

27.mai.2011 14:42

Hei!

Dette er bare en liten historie jeg skriver i full fart..kommer flere deler senere!

 

Du gikk hjem fra skolen.. Du gruet deg til å komme hjem. Moren din ville friket helt ut når hun fikk se deg. Men det var da vel ikke din feil at du ble mobbet og slått på skolen? Det var jo ikke din feil at du ikke var sterk nok til å forsvare deg? Du vurderte å gå opp i skogen, langt vekk fra virkeligheten, og aldri komme tilbake..tanken var fristende, men du lot være og fortsatte hjemover.

Du skjønte ikke helt hvorfor du ble mobbet, det var ikke akkurat noe galt med utseende? Du var jo ikke heller en person som var stor i kjeften heller. Du var liksom mer av den stille, sjenerte typen. Uansett hva du gjorde, var det noen som protesterte. Uansett hvor du gikk, ble du plaget. De hadde jo ikke noen grunn?
Tankene dine surret rundt om kring i det lille hodet ditt. Det var like før du fikk et raserianfall. Du fikk så lyst å bare rope ut til hele verden at nok var nok, nå er det slutt! Du skulle slutte å godta det. Du skulle stå i mot. Det eneste problemet var at mobberne var en ganske så stor gjeng, og du hadde bare én venn, men hun flyttet til Russland for tre år siden. Alt var helt håpløst!

Du åpnet døren, slengte fra deg sekken på det banangule gulvet og gikk inn. De mørke veggene presset seg mot deg. Du ble sperret inne, eller, det føltes ihvertfall slik ut. Det var ekkelt, så du gikk inn i stuen, la deg på sofaen og slo på tven. Du bladde gjennom et par kanaler før du kom til viasat 4. Det var "Saturday night live show" som ble sendt i reprise. Du elsket det showet! men selvfølgelig var det Justin som var kveldens gjest.

Justin, justin, justin...hvorfor skulle alt handle om han hele tiden? Han fikk det jo som han ville hele tiden, og fikk lov til alt. Og sangene hans var jo litt egoistisk også..."i just need somebody to love" hallo? Det hørtes faktisk ganske så normalt ut? Nei. Og som om "love me, love me, say that you love me...kiss me o.s.v." var noe bedre? han var jo bare en helt vanlig tenåringsgutt.

Du følte deg så urettferdig behandlet. Og tanken på youtube sensasjonen, Justin Bieber, gjorde det ikke noe bedre.



//Hva synes du?//

//Vil du ha mer?//

Blogges<3




Kommenter her

0 Kommentarer




hits